Interkjønn: det tredje kjønnet?

Argumentet høres overbevisende ut: Det finnes interkjønnede mennesker, altså er kjønn et spektrum. Det stemmer ikke. DSD er en medisinsk tilstand, ikke en ekstra kategori.

Tallene

Den faktiske andelen mennesker med en DSD-variant — Disorders of Sex Development, også kalt Differences in Sex Development — er liten. Den opprinnelige artikkelen hevder: «Hos mindre enn 1 prosent av mennesker er det snakk om et genetisk avvik der det biologiske kjønnet ikke er helt tydelig.» Med strengere kliniske definisjoner ligger andelen faktisk godt under 0,02 prosent. Forestillingen om at «omtrent 1,7 prosent er interkjønnede» — et mye sitert aktivistisk tall — bygger på en vid definisjon som også inkluderer sen menarke og hypospadi.

Tretten variasjoner, to kjønn

Under betegnelsen DSD finnes dusinvis av ulike tilstander, hver med sin egen årsak. «Her er det snakk om DSD (disorder/differences in sex development) eller interkjønn, som omfatter hele tretti variasjoner.» Eksempler:

• Androgen-insensitivitetssyndrom (AIS) — XY-individ, kroppen reagerer ikke på testosteron og utvikler et kvinnelig fenotype.
• Klinefelters syndrom — XXY, mannlig fenotype med nedsatt fertilitet.
• Medfødt binyrehyperplasi (CAH) — jente med XX-kromosomer og et overskudd av androgener.
• Turners syndrom — XO, kvinnelig fenotype uten fullstendig pubertetsutvikling.

Ingen av disse tilstandene gjør noen «midt mellom mann og kvinne». De er avvik fra de to kjente utviklingsforløpene for kjønn, ikke et tredje forløp.

Hvorfor spektrum-påstanden ikke stemmer

Et spektrum innebærer en kontinuerlig glidende skala med tallrike mellomverdier. Biologien bak menneskelig reproduksjon kjenner bare to typer kjønnsceller: store, ubevegelige eggceller og små, bevegelige sædceller. Det finnes ikke noe imellom. Den som produserer den store kjønnscellen (eller følger dette utviklingsforløpet), er kvinnelig; den som produserer den lille kjønnscellen (eller følger dette utviklingsforløpet), er mannlig. «Interkjønn er tydeligvis ikke et tredje kjønn og kan derfor ikke brukes som argument for at det biologiske kjønnet er et spektrum.»

Et sjeldent avvik er ingen ny regel

Resonnementet «det finnes unntak, altså stemmer ikke regelen» aksepteres ingen andre steder. Mennesker blir født med seks fingre, med dextrokardi (hjertet på høyre side) eller med én nyre. Det betyr ikke at den normale kroppsplanen kan trekkes i tvil. Den opprinnelige artikkelen sier: «Noen har færre eller nettopp flere, men dette fører ikke til en annen modell.»

Interkjønnede ønsker selv ingen tredje kategori

Interesseorganisasjoner for mennesker med DSD, som Nederlands Netwerk Intersekse og internasjonalt InterACT, har gjentatte ganger tatt avstand fra den politiske bruken av tilstanden deres som bevis for en kjønnsideologi. De fleste interkjønnede identifiserer seg ganske enkelt som mann eller kvinne, og ønsker først og fremst bedre medisinsk behandling og en slutt på unødvendige operasjoner på spedbarn. Erfaringene deres blir kapret av en bevegelse de ikke er en del av.

Kjønnsidentitet og interkjønn er to forskjellige ting

Å fortie forskjellen er et retorisk knep. Transkjønnet identitet handler om en psykologisk opplevelse i en frisk kropp med et ubestridt kjønn. DSD handler om en fysisk, ofte kromosomal tilstand i selve kroppen. Den som blander disse to, bruker lidelsene til en liten medisinsk gruppe for å legitimere et kulturelt krav.

Oppsummert

Den opprinnelige artikkelen avslutter med hovedpoenget: «Det stemmer at noen mennesker blir født med en blanding av kjønnskjennetegn, men det betyr ikke at menneskets kjønn dermed er ikke-binært.» To kjønn, sjeldne medisinske unntak, ikke noe spektrum. Det er biologiens standpunkt.

Kildehenvisning

Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av «Interkjønn, det tredje kjønnet?», publisert på genderpunt.nl 10. februar 2021.