Hjem › Medisinsk › GnRH-agonister

GnRH-agonister i kjønnsbekreftende behandling

GnRH-agonister (agonister av gonadotropinfrigjørende hormon) er syntetiske peptider som stimulerer hypofysen så kraftig at den blir ufølsom for kroppens eget GnRH. Resultatet er at produksjonen av testosteron eller østrogen i kjønnskjertlene nesten stanser helt.

Stoffer

De mest brukte GnRH-agonistene er leuprorelin (Lupron, Lucrin), triptorelin (Decapeptyl, Pamorelin) og goserelin (Zoladex). De administreres vanligvis som depotinjeksjoner med intervaller på én til seks måneder.

Virkemåte

GnRH skilles normalt ut pulsatilt fra hypothalamus. Kontinuerlig eksponering via en agonist fører først til en kortvarig økning (flare-up) og deretter til desensitivisering av hypofysen. LH og FSH synker, og gonadene produserer deretter nesten ingen kjønnshormoner. Effekten er reversibel etter avsluttet behandling.

Bruk hos ungdom – pubertetsblokkere

Innenfor den opprinnelige nederlandske protokollen får ungdom med vedvarende kjønnsdysfori ved begynnende pubertet (Tanner-stadium 2–3) en GnRH-agonist for å sette puberteten på pause. Tanken var at dette skulle gi «tenketid» og gjøre senere kirurgiske inngrep enklere ved å begrense utviklingen av sekundære kjønnskarakteristika.

Bruk hos voksne

Hos voksne transkvinner kan GnRH-agonister være et alternativ til andre antiandrogener som cyproteronacetat eller spironolakton, særlig når testosteronsuppresjonen er utilstrekkelig. WPATHs Standards of Care versjon 8 og Endocrine Societys retningslinje omtaler GnRH-agonister i denne sammenhengen.

Cass-gjennomgangen og internasjonal nyorientering

Den britiske Cass-gjennomgangen (april 2024) konkluderte med at kunnskapsgrunnlaget for bruk av pubertetsblokkere hos ungdom med kjønnsdysfori er svakt. De systematiske oversiktene utført av University of York fant utilstrekkelig dokumentasjon for effekter på psykisk velvære på mellomlang og lang sikt. NHS England besluttet i 2024 å ikke lenger forskrive pubertetsblokkere rutinemessig ved kjønnsdysfori, men kun gjøre dem tilgjengelige innenfor klinisk forskning.

Mulige bivirkninger

Kjente bivirkninger er hetetokter, tretthet, humørplager, vektøkning og påvirkning av bentettheten ved langvarig bruk. Effekten på beinvekst og endelig bentetthet hos ungdom er fortsatt gjenstand for aktiv forskning.