Bryter NHS den britiske loven mot kjønnslemlestelse med transgenderkirurgi?

Kan et inngrep som tilbys som «kjønnsbekreftende behandling», samtidig falle inn under definisjonen av kvinnelig kjønnslemlestelse? Det spør journalisten Daniel Howard James om i et essay for Genspect 17. september 2026. Genspect er en internasjonal organisasjon som driver kritisk forskning på kjønnsbehandling. Svaret hans er: muligvis, og loven selv inneholder unntaket som tillater det.

Hva som faktisk hevdes

James retter oppmerksomheten mot to inngrep som tilbys unge pasienter som er født som kvinner, men identifiserer seg som menn: metoidioplastikk og falloplastikk. Ved metoidioplastikk frigjøres og forstørres klitoris til en liten penis, mens kjønnsleppene skjæres i og omformes — et inngrep som ifølge James i stor grad ligner på infibulasjon når det gjelder bearbeiding av vev, og som er en anerkjent form for kvinnelig kjønnslemlestelse. Falloplastikk går lenger og fjerner de kvinnelige kjønnsorganene for å konstruere en penis ved hjelp av hudvev fra andre deler av kroppen.

Ifølge essayet utføres disse inngrepene blant annet ved det nye Chelsea Centre for Gender Surgery og New Victoria Hospital, der operasjonene imidlertid etter planen skal stanse fra desember 2026. Også Tavistock-oppfølgingen — som nå er underlagt North London NHS Foundation Trust — og NHS-klinikken TransPlus i Soho omtales i essayet som steder der forløpet mot disse operasjonene starter.

Loven: et unntak som forklarer problemet

Female Genital Mutilation Act 2003 forbyr fullstendig eller delvis fjerning, oppskjæring eller annen skade på kvinnelige kjønnsorganer, og erstattet dermed den eldre Prohibition of Female Circumcision Act 1985. Loven har imidlertid et unntak for inngrep som «er nødvendige for pasientens fysiske eller psykiske helse». Nettopp dette unntaket brukes, hevder James, til å holde kjønnsbekreftende genital kirurgi utenfor lovens virkeområde — uten at en domstol noen gang har vurdert om et så omfattende og irreversibelt inngrep faktisk oppfyller kravet om «nødvendighet».

Dette er et viktig skille: Essayet konkluderer ikke med at en domstol allerede har dømt NHS. Det finnes ingen rettspraksis som har brakt metoidioplastikk eller falloplastikk inn under FGM Act 2003. James peker på en juridisk åpning, ikke et fastslått lovbrudd. I denne sammenhengen nevner han også Gender Recognition Act 2004 (paragraf 9, punkt 1) og Domestic Abuse Act 2021 som lover der definisjonen av kjønn og beskyttelsen av kvinner mot fysisk vold på lignende måte er satt under press.

Hvorfor dette blir aktuelt nå

Det juridiske grunnlaget for «kjønn» i britisk lovgivning har allerede blitt tydeligere i år. Avgjørelsen fra UK Supreme Court i saken For Women Scotland slo fast at begrepene «kvinne» og «kjønn» i Equality Act 2010 viser til biologisk kjønn, ikke til en selvidentifisert status. Avgjørelsen gjaldt ikke FGM Act, men bekrefter likevel det bredere prinsippet James bygger på: Hvis loven definerer «kvinne» ut fra biologi, gjelder også beskyttelseslovene knyttet til den biologiske kroppen til en kvinne som er født som kvinne — inkludert loven mot kjønnslemlestelse.

Også på andre områder forsøker britisk rett i år å avklare de praktiske konsekvensene av denne biologiske definisjonen, slik det fremgår av den nye britiske retningslinjen for kvinneområder, som pålegger sykehus og krisesentre å vurdere hvem som skal ha tilgang til kvinneavdelinger.

Vår vurdering: et viktig spørsmål, men ikke et bevist lovbrudd

Det er viktig å skille mellom kilde og vurdering. Genspect stiller et juridisk spørsmål og underbygger det med lovens ordlyd — en legitim og presis måte å avdekke en blind flekk i tilsynet på. Men essayet inneholder ingen rettsavgjørelse, ingen påtaleavgjørelse og ingen offisiell granskning som fastslår at NHS faktisk bryter loven. Det som er klart, er at det ved metoidioplastikk og falloplastikk fjernes eller omformes friskt vev fra kvinner som er født som kvinner, på grunnlag av en diagnose som ifølge den egne Cass Review har et svakt vitenskapelig grunnlag på lang sikt. Om dette juridisk kan regnes som «nødvendig», er nettopp spørsmålet som ennå ikke er besvart av en domstol — og som, slik dette essayet med rette antyder, bør prøves rettslig i stedet for å bli tatt for gitt.

Hva dette betyr for situasjonen i Nederland

Nederland har ingen direkte tilsvarende lov til FGM Act som gjelder for disse inngrepene, men det underliggende spørsmålet er universelt: På hvilket grunnlag erklæres et irreversibelt inngrep i friskt vev som «medisinsk nødvendig», og hvem foretar en objektiv vurdering? Det samme spørsmålet spiller en rolle i debatten om den nederlandske kvalitetsstandarden for transgenderbehandling, der kritikere peker på tilsvarende mangler ved uavhengig vurdering.

Kilder

• Daniel Howard James, «Is the UK's National Health Service Breaking FGM Law?», Genspect, 17. september 2026. genspect.org/is-the-uks-national-health-service-breaking-fgm-law
• UK Supreme Court, For Women Scotland Ltd v The Scottish Ministers, 16. april 2025 — sammendrag på Zelfidentificatie.nl.

Edward Jansen

Genderinfo.nl