Gender detransition: A critical review of the literature (PMC, 2023)

Kjønnsdetransisjon: en kritisk gjennomgang av litteraturen er en systematisk litteraturstudie av Pablo Expósito-Campos, Karmele Salaberria, José Ignacio Pérez-Fernández og Esther Gómez-Gil. Artikkelen ble publisert i 2023 i tidsskriftet Actas Españolas de Psiquiatría og er fritt tilgjengelig via PubMed Central.

Forfatterne søkte i sju databaser etter publikasjoner fra perioden 2010 til og med 2022. De inkluderte 138 dokumenter, hvorav 37 prosent var empirisk forskning. Over en tredjedel av alle publikasjonene er fra 2021.

Hovedpunkter

Det finnes minst åtte ulike begreper for detransisjon, med ulike definisjoner. Den rapporterte forekomsten avhenger av hvilke kriterier som brukes. Det er vanligere å avslutte medisinsk behandling eller oppfølging (1,9 til 29,8 prosent) enn å oppleve anger eller detransisjon (0 til 13,1 prosent). Anger eller detransisjon rapporteres sjeldnere etter kirurgi (0 til 2,4 prosent) enn etter hormonbehandling (0 til 9,8 prosent). Studien beskriver mer enn femti psykologiske, medisinske og sosiokulturelle faktorer som kan spille en rolle, samt seksten mulige prediktorer, hvorav mange ennå ikke er empirisk testet. Forfatterne fant ingen retningslinjer for behandling eller juridisk håndtering.

Hvorfor folk avslutter

Forfatterne deler de oppgitte årsakene inn etter type. Psykologiske faktorer omfatter blant annet tvil om egen identitet, forventninger som ikke ble innfridd, psykiske problemer som ikke ble bedre etter transisjonen, og oppdagelsen av at ubehaget hadde en annen årsak, for eksempel et traume. Medisinske faktorer er helseplager, bivirkninger, bekymringer for fertilitet og skuffende resultater av operasjoner. Sosiale faktorer er mangel på støtte, diskriminering, tap av relasjoner og dårlig økonomi. Detransisjon betyr altså ikke alltid at en person ikke lenger føler seg som trans; studien skiller derfor mellom detransisjon med og uten identitetsendring. Personer som avslutter, rapporterer ofte depresjon og angst og har behov for medisinsk informasjon, psykologisk oppfølging og kontakt med andre i samme situasjon, slik man for eksempel kan finne på nettet i Detrans Community.

Begrensninger og anbefalinger

Forfatterne peker selv på svakheter ved kunnskapsgrunnlaget. Mange studier følger personer i bare ett til to år, mens forskning fra Sverige, Spania og Nederland beskriver detransisjon fire til 23 år etter at den medisinske transisjonen begynte. Frafallet er høyt: 36 prosent i en nederlandsk studie og over 40 prosent i andre. I en spørreundersøkelse av Lisa Littman hadde 76 prosent av deltakerne ikke informert den opprinnelige behandleren. Forfatterne brukte ingen strenge utvalgskriterier og vurderte ikke publikasjonene etter kvalitet. De nevner også risikoen for at detransisjon brukes til å så tvil om legitimiteten til transpersoners identiteter. De anbefaler en grundig psykologisk vurdering før medisinsk behandling, at detransisjon tas opp i informasjonen om samtykke, og at data samles inn på en systematisk måte.

Hvorfor i dette arkivet

Forfatterne beskriver detransisjon som komplekst, heterogent og fortsatt dårlig forstått. Oversikten er dermed et nyttig utgangspunkt innen vitenskap og debatt.