Hjem › Detransisjon › Internasjonal statistikk om detransisjon
Internasjonal statistikk om detransisjon
Tall for detransisjon i litteraturen varierer betydelig, fra under 1 % til over 10 %.
Variasjon i prosentandeler
Tall for detransisjon i litteraturen varierer betydelig, fra under 1 % til over 10 %. Variasjonen kan forklares med forskjeller i definisjon (stopp i hormonbehandling versus tilbakevending til den opprinnelige kjønnsrollen versus juridisk tilbakevending), oppfølgingslengde (kort versus lang) og sammensetningen av studiepopulasjonen.
Frafall under oppfølging
Kohortstudier har ofte høye frafallsrater. Personer som detransisjonerer, er mindre tilbøyelige til å ta kontakt med den opprinnelige klinikken på nytt, noe som sannsynligvis fører til at tallene for detransisjon i kliniske kohorter blir undervurdert.
Nyere funn
Britiske og amerikanske data fra 2020-årene tyder på høyere detransisjonsrater enn tidligere studier, muligens fordi pasientpopulasjonen har endret seg betydelig siden rundt 2015 (flere unge jenter i ungdomsalderen og mer samtidig problematikk).
Kilder
Cass, H. (2024). Independent Review of Gender Identity Services for Children and Young People: Final Report. cass.independent-review.uk
Biggs, M. (2022). The Dutch Protocol for Juvenile Transsexuals: Origins and Evidence. Journal of Sex & Marital Therapy, 49(4), 348–368. doi:10.1080/0092623X.2022.2121238