Transflagget: betydning og farger

Transflagget har fem horisontale striper: lyseblå, rosa, hvit, rosa og lyseblå. Lyseblått står for gutter, rosa for jenter, og hvitt for personer som er interkjønn, er i en overgang eller ikke føler seg som noen av delene. Den amerikanske Monica Helms designet flagget i 1999.

Hvordan ser transflagget ut?

Transflagget består av fem like brede horisontale striper. Den øverste og nederste stripen er lyseblå. Ved siden av disse ligger to rosa striper. I midten er det en hvit stripe. Flagget er derfor symmetrisk: Det ser likt ut hvis du henger det opp ned. På engelsk heter det «trans flag» eller «transgender flag», og på nederlandsk «transgendervlag» eller «trans vlag». Flagget er det mest kjente symbolet for personer som kaller seg transpersoner. En kort forklaring av flagget på enkelt språk finner du på gender123.nl.

Betydningen av fargene på transflagget

Designeren har selv forklart betydningen av fargene. Lyseblått er den tradisjonelle fargen for gutter. Rosa er den tradisjonelle fargen for jenter. Den hvite stripen i midten er ment for personer som er interkjønn, for personer som er i en overgang, og for personer som mener at de har et nøytralt eller ubestemt kjønn.

Fargene blått og rosa viser altså til de kjente forventningene til gutter og jenter. Du kan lese mer om slike forventninger på siden om kjønnsnormer.

Hvem designet transflagget?

Transflagget ble designet av Monica Helms, en amerikansk transkvinne. Hun laget designet i 1999. Flagget ble vist for første gang i 2000, under en pride-parade i Phoenix i den amerikanske delstaten Arizona. I årene etter ble det også tatt i bruk utenfor USA. Det finnes andre design for transflagg, men Helms’ variant er uten sammenligning den mest kjente.

Hvor er det originale transgenderflagget?

Det første flagget ligger på et museum. 19. august 2014 ga Monica Helms originalen til Smithsonian National Museum of American History i Washington. Flagget er en del av museets samling.

Siden når har transflagget vært en emoji?

Transflagget har vært en emoji siden 2020. Unicode Consortium, organisasjonen som bestemmer hvilke tegn telefoner og datamaskiner kan vise, tok flagget inn i Emoji 13.0. Denne versjonen ble lansert 29. januar 2020. Emojien bruker Helms’ design.

Når heises transgenderflagget?

Flagget heises særlig på to dager. 31. mars er Transgender Day of Visibility, den internasjonale dagen for synlighet for transpersoner. 20. november er Transgender Day of Remembrance, dagen da transpersoner som har blitt drept i voldshandlinger, minnes. I tillegg kan flagget ses under pride-arrangementer.

I Nederland var Haag den første kommunen som heiste flagget. Det skjedde 31. mars 2021, ifølge NOS ved Hofvijver, rådhuset og et bydelskontor. I utlandet skjedde det tidligere. Den britiske byen Brighton and Hove heiste flagget i 2010 på Transgender Day of Remembrance. Rådhuset i Philadelphia fulgte etter i 2015.

Beslektede flagg

Etter transflagget ble det designet flere flagg for grupper som ofte nevnes i samme sammenheng.

• Det ikke-binære flagget. Designet av Kye Rowan i 2014. Flagget har fire striper: gul, hvit, lilla og svart. Se siden om ikke-binære.
• Interkjønnflagget. Designet av Morgan Carpenter fra organisasjonen Intersex Human Rights Australia i juli 2013. Flagget er gult med en lilla sirkel. Se siden om interkjønn.
• Progress-flagget. Designet av Daniel Quasar i 2018. Dette flagget føyer blant annet fargene fra transflagget til regnbueflagget. I 2021 laget Valentino Vecchietti en versjon som også inneholder interkjønnflagget.

Debatten om flagget ved offentlige bygninger og skoler

Det er diskusjon rundt at myndigheter og skoler heiser flagget. Tilhengere ser det som et tegn på at transpersoner hører til. Da flagget ble heist i Haag, sa ordfører Jan van Zanen: «Du betyr noe, du hører til, og du har rett til å være her.» Motstandere mener at myndighetene eller en skole bør være nøytrale og ikke føre et flagg for en bevegelse.

Uenigheten gjenspeiles i ulike vedtak. I kommunen Land van Cuijk fremmet FVD 6. juli 2023 et forslag om at bare det nederlandske, det brabantske og kommunens eget flagg skulle heises. Ifølge forslaget kan innbyggerne forvente at kommunen er nøytral. Kommunestyret avviste forslaget med 36 mot 1 stemme.

I den amerikanske delstaten Utah ble utfallet annerledes. Der har det siden 7. mai 2025 vært en lov som forbyr prideflagg på skoler og offentlige bygninger. Lovgiverne viser til politisk nøytralitet som begrunnelse. I den samme delstaten opplyste skoledistriktet Davis allerede i 2021 at prideflagg ikke skulle henge i klasserommene på skolene deres. Du kan lese mer om disse diskusjonene på sidene om kjønn og politikk og kjønn på skolen.

En kritisk merknad

Flagget er et symbol og ikke en nøytral beskrivelse. To punkter skiller seg ut. For det første plasserer den hvite stripen personer som er interkjønn i samme gruppe som personer med en transidentitet. Interkjønn er imidlertid en sjelden kroppslig variasjon og ikke en kjønnsidentitet. Denne forskjellen er forklart på siden Interkjønn: det tredje kjønn?.

For det andre bruker flagget blått for gutter og rosa for jenter. Dette er nettopp de tradisjonelle forventningene som kjønnsbevegelsen andre ganger motsetter seg. Den som ser flagget henge, ser altså først og fremst et standpunkt: at kjønnsidentitet veier tyngre enn kjønn. Det er delte meninger om dette standpunktet. Du kan lese om hvor mange betegnelser som brukes i tillegg til transgender, på siden Hvor mange kjønn finnes det?.