Interkjønn: det tredje kjønnet?

Argumentet høres overbevisende ut: Det finnes interkjønnede mennesker, altså er kjønn et spekter. Det stemmer ikke. DSD er en medisinsk tilstand, ikke en ekstra kategori.

Tallene

Den faktiske andelen mennesker med en DSD-variant — Disorders of Sex Development, også kalt Differences in Sex Development — er liten. Den opprinnelige artikkelen fastslår: «Hos færre enn 1 prosent av menneskene er det snakk om et genetisk avvik der det biologiske kjønnet ikke er helt tydelig.» Med strengere kliniske definisjoner ligger andelen til og med godt under 0,02 prosent. Forestillingen om at «omtrent 1,7 prosent er interkjønnede» — et ofte sitert aktivistisk tall — bygger på en vid definisjon som også inkluderer sen menarke og hypospadi.

Tretti variasjoner, to kjønn

Betegnelsen DSD omfatter flere titalls ulike tilstander, hver med sin egen årsak. «Her er det snakk om DSD (disorder/differences in sex development) eller interkjønn, som omfatter hele tretti variasjoner.» Eksempler:

• Androgeninsensitivitetssyndrom (AIS) — XY-individ der kroppen ikke reagerer på testosteron og utvikler et kvinnelig fenotypisk uttrykk.
• Klinefelters syndrom — XXY, mannlig fenotypisk uttrykk med redusert fertilitet.
• Medfødt binyrebarkhyperplasi (CAH) — XX-jente med overskudd av androgener.
• Turners syndrom — XO, kvinnelig fenotypisk uttrykk uten fullstendig pubertet.

Ingen av disse tilstandene gjør noen «midt mellom mann og kvinne». De er avvik i de to kjente utviklingsforløpene for kjønn, ikke et tredje forløp.

Hvorfor spekterpåstanden ikke stemmer

Et spekter innebærer en kontinuerlig glidende skala med utallige mellomverdier. Biologien bak menneskelig reproduksjon kjenner bare to typer kjønnsceller: store, ubevegelige eggceller og små, bevegelige sædceller. Det finnes ingenting imellom. Den som produserer den store kjønnscellen (eller følger dette utviklingsforløpet), er kvinnelig; den som produserer den lille kjønnscellen (eller følger dette utviklingsforløpet), er mannlig. «Interkjønn er tydeligvis ikke et tredje kjønn og kan derfor ikke brukes som argument for at det biologiske kjønnet er et spekter.»

Et sjeldent avvik er ingen ny regel

Resonnementet «det finnes unntak, derfor stemmer ikke regelen» blir ikke godtatt noe annet sted. Mennesker blir født med seks fingre, med dekstrokardi (hjertet på høyre side) eller med én nyre. Det betyr ikke at den normale kroppsplanen må settes på prøve. Den opprinnelige artikkelen sier: «Noen har færre eller faktisk flere, men dette fører ikke til en annen modell.»

Interkjønnede mennesker ønsker ikke selv en tredje boks

Interkjønnsorganisasjoner ber ikke selv om et tredje kjønn for barna sine. I Maltadeklarasjonen, som ble utarbeidet av det tredje internasjonale interkjønnsforumet i 2013, står det et krav om at interkjønnede barn skal registreres som jente eller gutt, samtidig som man erkjenner at de senere kan identifisere seg annerledes. De fleste interkjønnede mennesker identifiserer seg ganske enkelt som mann eller kvinne, og ønsker først og fremst bedre medisinsk behandling og en slutt på unødvendige operasjoner på spedbarn. Erfaringene deres blir kapret av en bevegelse de ikke er en del av.

Kjønnsidentitet og interkjønn er to forskjellige ting

Å fortie forskjellen er et retorisk knep. Transidentitet handler om en psykologisk opplevelse i en frisk kropp med et ubestridt kjønn. DSD handler om en fysisk, ofte kromosomal tilstand i selve kroppen. Den som blander dette sammen, bruker lidelsene til en liten medisinsk gruppe for å legitimere et kulturelt krav. En enkel forklaring på hva interkjønn innebærer medisinsk, finnes på gender123.nl.

Oppsummert

Den opprinnelige artikkelen avslutter med hovedpoenget: «Det er riktig at noen mennesker blir født med en blanding av kjønnstrekk, men det betyr ikke at menneskets kjønn dermed er ikke-binært.» To kjønn, sjeldne medisinske unntak, ikke et spekter. Det er biologiens standpunkt.

Kildehenvisning

Denne artikkelen er en bearbeiding av «Interkjønn, det tredje kjønnet?», publisert på genderpunt.nl 10. februar 2021.