Konverteringsloven betyr slutten på kjønns­transisjonen

Det kritiske dossieret om konverteringsloven finner du på conversiewet.nl.

Hovedartikkelen om dette temaet er Forbud mot konverteringsterapi.

Essay av Edward Jansen

Den nye konverteringsloven skal regulere én ting: Ingen skal få en annen til å bevege seg mot en annen seksuell orientering eller en annen kjønnsidentitet enn sin egen. Lovgiveren kaller slike forsøk skadelige, irreversible i konsekvensene og derfor straffbare. Det høres gjennomtenkt ut. Men den som leser loven slik den faktisk er formulert, ser noe innsenderne selv ikke ser ut til å ville innse: Den samme teksten som beskytter homofile mot å bli omvendt, forbyr samtidig hele kjønns­transisjonen.

Loven lest bokstavelig

Loven omtaler handlinger som har som mål å endre noens orientering eller identitet. Det omfatter tidligere tiders kirkelige prosesser. Det omfatter også «samtaleopplegget». Men det omfatter like gjerne enhver medisinsk prosess som har som mål å la en jente leve som gutt eller en gutt som jente. For hva er en pubertetsblokkerer annet enn å holde tilbake identiteten kroppen er i ferd med å utvikle? Hva er kjønnskryssende hormonbehandling annet enn aktivt å skyve denne identiteten over mot det motsatte? Hva er en mastektomi på en frisk seksten år gammel jentekropp annet enn den mest definitive konverteringshandlingen medisinen kjenner?

Lovgiveren ville beskytte homofile mot pastoren. Med de samme ordene beskytter han barnet mot endokrinologen.

To ting kan ikke være sanne samtidig

Det nåværende forsvaret lyder at medisinsk transisjon ikke er konvertering, fordi kroppen tilpasses den indre identiteten, ikke omvendt. Det høres overbevisende ut helt til man spør videre. Hvem avgjør hvilken av de to — kroppen eller følelsen — som bærer den egentlige identiteten? Loven som ligger på bordet, har allerede besvart dette spørsmålet. Den fastslår at et menneskes orientering og identitet ikke kan bøyes i en annen retning gjennom press, samtaler eller behandling. Den som aksepterer dette, kan ikke samtidig hevde at kroppen til en fjortenåring faktisk kan være på «feil» kurs og med blokkere og hormoner kan «bringes i samsvar» med identiteten. Enten er identiteten fastlagt og uangripelig — da er ethvert medisinsk inngrep unødvendig og skadelig. Eller identiteten er formbar — da faller hele grunnlaget for konverteringsloven bort.

To ting kan ikke være sanne samtidig. Loven velger, enten den vil eller ikke.

Hvem som i virkeligheten blir konvertert

Blant ungdommene som nå melder seg til en slik prosess, er andelen homofile uforholdsmessig stor; se artikkelen om homofile og lesbiske ungdommer i kjønnsdebatten. Jenter som tiltrekkes av jenter. Gutter som tiltrekkes av gutter. Uten en slik prosess ville de vokse opp til lesbiske kvinner og homofile menn. Gjennom en slik prosess blir brystene deres skåret bort, stemmene deres gjort dypere, livmoren fjernet, penisene deres bygget om — og ved reisens slutt kalles de heterofile menn og heterofile kvinner. Det er ikke en språklig konstruksjon fra min side. Det er det som skjer.

Pastoren som tidligere forsøkte å få en lesbisk jente til å be seg frem til å bli en heterofil kvinne, gjorde i bunn og grunn det samme som helsearbeideren som nå følger den samme jenta mot testosteron, skjeggvekst og herreklær. Endepunktet er identisk: En kvinne som tiltrekkes av kvinner, blir på papiret gjort heterofil. Pastoren mislyktes, fordi virkemidlene hans var svake. Helsearbeideren lykkes, fordi virkemidlene hans er irreversible. Det gjør ham ikke mer uskyldig. Det gjør ham farligere.

Hva loven setter i gang når den først er vedtatt

Så snart konverteringsloven er på plass, kan en advokat på vegne av en detransisjonist hevde at legene, skolen, helsearbeiderne og nettmiljøet hennes presset henne til å avvise kroppen sin og sin seksuelle orientering. Hun kommer med arr og dokumentasjon. Loven sier: Det er straffbart. Dommeren vil ikke kunne forklare hvorfor det samme hendelsesforløpet omfattes av loven i et forløp fra homofil til heterofil, men ikke i et forløp fra lesbisk jente til transmann. Resonnementet holder ikke når det uttales høyt i en rettssal.

De første dommene vil komme. WPATH-retningslinjen vil måtte vike. Kjønns­transisjonen slik vi har sett den vokse frem de siste femten årene — som veikart, som behandlingsforløp, som ungdomsprodukt — vil ikke kunne fortsette i sin nåværende form.

Til slutt

Jeg tror ikke dette var det innsenderne hadde for øye. De ønsket å gjøre en gest overfor én målgruppe og visste ikke hva som fulgte med for den andre. Men lover virker ikke ut fra intensjoner, de virker gjennom teksten. Og teksten som ligger her, stenger, lest ærlig, porten til transisjonshjelpen. Ikke gjennom et forbud ovenfra, men gjennom den samme logikken lovgiveren selv har skrevet inn i loven.

Konverteringsloven beskytter homofile mot pastoren. Den beskytter, enten den vil eller ikke, også barnet mot kirurgen. Hvis vi mener det vi sier, finnes det ingen vei utenom dette.