IOC gjeninnfører kvinnekategorien i toppidretten — analyse
Den internasjonale olympiske komité har vedtatt en ny retningslinje som igjen reserverer kvinnekategorien for biologiske kvinner. Tilgangen skal heretter avgjøres gjennom en SRY-gentest. EGGoe (Østerrike) omtaler gjennombruddet.
Hva endrer seg
Fra og med OL i Los Angeles i 2028 innfører IOC en universell standard: Deltakelse i kvinnekategorien forbeholdes kvinnelige utøvere uten Y-kromosom. Tilstedeværelsen av SRY-genet — bryteren som under fosterutviklingen fører til dannelse av mannlige gonader — skal kontrolleres gjennom en kinnspyttprøve. Dette er et brudd med rammeverket fra 2021, da IOC fortsatt overlot avgjørelsen til de enkelte idrettsforbundene. Hva testen måler, og hva den betyr for transkvinner, står på gendersport.nl.
Hvorfor dette var nødvendig
- Utøvere som har gjennomgått mannlig pubertet, beholder livslange fordeler når det gjelder muskelstyrke, lungekapasitet, hjertevolum og benstruktur — testosteronsuppresjon fjerner ikke disse fordelene.
- I kontaktsporter oppstår det en sikkerhetsrisiko — ikke hypotetisk, men dokumentert i volleyball, MMA og rugby.
- Kvinnekategorien finnes nettopp for å muliggjøre rettferdig konkurranse mellom kvinner — ellers ville idretten ikke hatt behov for en egen kategori.
"Det er helt tydelig at det ikke ville være rettferdig om biologiske menn deltok i kvinnekategorien." — Kirsty Coventry, IOC-president
SRY-testen som objektiv målestokk
SRY-testen tar utgangspunkt i selve biologien. Ingen terskelverdi for testosteron som kan svinge over flere år, ingen subjektiv egenerklæring om identitet, men én genetisk markør som er den samme i alle kroppens celler. For kvinner med en DSD der SRY-genet er til stede, innebærer dette at de ikke lenger kan delta i kvinnekategorien — et smertefullt, men konsekvent valg.
"Rettferdighet i konkurransen og fysisk sikkerhet (særlig i kontaktsporter) har nå høyeste prioritet." — IOC
Slutten på en ideologisk mellomfase
Mellom 2003 og 2025 beveget IOC seg gradvis i retning av ubetinget inkludering — først testosterongrenser, deretter delegering til forbundene, og i 2021 til og med en erklæring om at det ikke fantes vitenskapelige bevis for en transfordel. Dette standpunktet har vist seg uholdbart. Idrettsforskere — blant andre Emma Hilton, Tommy Lundberg og Ross Tucker — har forklart dette gang på gang. Kvinneidretten har selv merket forskjellen. Verdensforbundene World Aquatics og World Athletics hadde allerede gått foran IOC.
Hva dette betyr for Nederland
NOC*NSF må ta IOCs retningslinje inn i den olympiske uttaksprosessen. Forbund som fortsatt praktiserer tilgang basert på «selfID» nasjonalt, vil komme under press: Utøverne deres vil heretter ikke kunne kreve en olympisk startplass. Nederland må velge mellom IOCs linje og den aktivistiske linjen. Rettferdighet for kvinner, eller et ideologisk prinsipp.
Konklusjon
Kvinnekategorien finnes ikke for moro skyld. Den finnes fordi forskjellen mellom mannlig og kvinnelig fysisk prestasjon er så stor at ingen kvinne ville ha vunnet et verdensmesterskap uten en egen kategori. IOC vender tilbake til denne virkeligheten. Det var på høy tid.