Danmark (2023)
Siden 2016 har Danmark hatt et landsdekkende tilbud om rådgivning, utredning og behandling av mindreårige med kjønnsubehag. Tilbudet ivaretas av Sexologisk Klinik og avdelinger ved Rigshospitalet og Bispebjerg Hospital i København. Den 3. juli 2023 beskrev behandlere fra dette teamet i Ugeskrift for Læger, tidsskriftet til den danske legeforeningen, hvordan tilbudet har utviklet seg.
Hovedartikkelen om dette temaet er Kjønnsbekreftende behandling i Danmark.
Hva den inneholder
Antallet henvisninger økte fra 97 i 2016 til 352 i 2022; 70 prosent gjaldt ungdommer registrert som jenter ved fødselen, i alderen 11 til 18 år. Ifølge forfatterne har dette, i likhet med utviklingen i Sverige og Finland, ført til en mer forsiktig tilnærming: Hormonbehandling tilbys til langt færre ungdommer enn tidligere. Ved avgjørelsen legges det stor vekt på hvor lenge kjønnsubehaget har vart, og på den psykososiale situasjonen. De som ikke oppfyller kriteriene, får tilbud om samtaler. Operasjoner utføres i utgangspunktet ikke før fylte 18 år.
Hvordan vurderingen foregår
Forfatterne er Mette Vinther Hansen, Annamaria Giraldi, Katharina Maria Main, Jonas Vrublovsky Tingsgård og Mette Ewers Haahr. De beskriver tre forløp: et avventende forløp for yngre barn, et refleksjonsforløp for ungdommer som på det tidspunktet ikke oppfyller kriteriene for behandling, og et ordinært utredningsforløp for ungdommer der kjønnsubehaget begynte i barndommen og livssituasjonen er stabil. Det ordinære forløpet omfatter minst fem samtaler ved Sexologisk Klinik, en psykiatrisk vurdering og en informasjonssamtale om hormoner. Pubertetsblokkere kan gis fra Tannerstadium II til III. Et kortvarig kjønnsubehag eller en ustabil psykososial situasjon er grunn til å ikke begynne med hormoner.
Usikkerheter ifølge forfatterne
Artikkelen peker på store forskjeller mellom land når det gjelder samtidig psykiatrisk problematikk: 75 prosent i Finland mot 33 prosent i Nederland. Vanlige diagnoser er depresjon, angst, autisme og ADHD. Forfatterne viser til meldinger fra ungdommer og voksne som angrer på varige kroppslige endringer som følge av hormoner, og konstaterer at det ikke føres systematisk oversikt over hvor ofte en behandling avbrytes. Det mangler særlig langtidsdata for ungdommer der kjønnsubehaget oppsto etter pubertetsstart. De argumenterer for et tilbud som kan tilpasses, og for internasjonalt samarbeid. Den tilsvarende kursen i nabolandene er omtalt i dette arkivet under Finland (2020) og SBU-rapporten fra Sverige.
Hvorfor i dette arkivet
Det dreier seg ikke om et forbud eller om en begrensning til kliniske studier fra den danske helsemyndigheten, men om en mer tilbakeholden praksis innenfor det eksisterende tilbudet. Se også oversikten over politikk i ulike land og siden om ungdom.