SBU-rapport (Sverige, 2022)

Den 22. februar 2022 publiserte det svenske SBU, myndighetsinstituttet som vurderer medisinske og sosiale tiltak, rapport 342 om hormonbehandling ved kjønnsdysfori hos barn og unge. Det er en systematisk oversikt over tilgjengelig forskning, utarbeidet på oppdrag fra den svenske helsemyndigheten Socialstyrelsen.

Hovedartikkelen om dette temaet er Kjønnsbekreftende behandling i Sverige.

Hva rapporten sier

SBU konkluderer med at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig til å vurdere effekten av pubertetsblokkere og kjønnshormoner på kjønnsdysfori, psykososiale utfall, kognisjon og stoffskifte. Det finnes noe støtte for funnet om at pubertetsblokkere forsinker den forventede utviklingen av skjelettet. SBU kommer ikke med egne anbefalinger og veier ikke risikoer og fordeler opp mot hverandre.

Konsekvenser

Det var Socialstyrelsen som foretok denne avveiningen. Samme dag kunngjorde myndigheten at risikoene ved pubertetshemmende og kjønnsbekreftende hormonbehandling for unge under 18 år på det daværende tidspunktet veide tyngre enn den mulige nytten for gruppen som helhet. Ifølge Socialstyrelsen bør behandlingen finne sted innenfor forskning, og utenfor dette bare i unntakstilfeller. Det endelige kunnskapsgrunnlaget ble publisert 16. desember 2022; i tidslinjen står dette under Sverige begrenser hormonbehandling av mindreårige. Ett år tidligere hadde Karolinska-sykehuset allerede endret sin egen praksis, slik det beskrives under Karolinska 2021. Se også politikk per land og unge.

Begrensninger ved kunnskapsgrunnlaget

Det mangler randomiserte studier med kontrollgruppe på dette området. Den tilgjengelige forskningen består av observasjonsstudier som måler deltakerne før og etter behandlingen. SBU kunne ikke fastslå hvor ofte unge velger å ikke begynne med behandling eller frivillig avslutter den. Rapporten nevner en rekke kunnskapshull: en samordnet svensk datainnsamling, randomiserte studier, lengre oppfølging og forskning på unge som slutter med pubertetsblokkere uten å fortsette med kjønnshormoner. Rapporten dannet grunnlaget for revideringen av retningslinjen som Socialstyrelsen hadde utgitt i 2015.

Tre grunner fra Socialstyrelsen

Socialstyrelsen oppga tre grunner til den endrede avveiningen. Det vitenskapelige grunnlaget for effekt og sikkerhet er usikkert. Behandlingen har ikke blitt systematisk fulgt opp og evaluert, selv om dette ble anbefalt i 2015. Og det er ukjent hvor ofte mennesker senere endrer kjønnsidentitet, avslutter behandlingen eller angrer. Avdelingsleder Thomas Lindén påpekte dessuten at antallet diagnoser har økt kraftig, særlig i alderen 13 til 17 år og blant unge som ble registrert som jenter ved fødselen.

Betydning for Nederland

Den svenske vurderingen blir jevnlig trukket frem i Nederland, blant annet i parlamentariske spørsmål om Dutch Approach fra 2023. Hvordan rapporten forholder seg til andre vurderinger, står i artikkelen om systematiske oversikter innen kjønnsbekreftende behandling.