NTVG — Usikkerhet rundt dagens kjønnsomsorg
Denne kommentaren av Jilles Smids og Patrik Vankrunkelsven ble publisert 7. november 2023 i Nederlands Tijdschrift voor Geneeskunde (NTVG). Den er et svar på en klinisk leksjon om ungdom med kjønnsinkongruens som tidligere sto på trykk i samme tidsskrift. Forfatterne peker på fem problemer ved leksjonen.
De fem innvendingene
For det første mener forfatterne at det finnes for lite dokumentasjon til å betrakte pubertetsblokkere og kjønnshormoner som standardbehandling. For det andre skiller leksjonen ikke mellom kjønnsdysfori som oppstår i barndommen, og dysfori som først oppstår i ungdomsårene. For det tredje er påstanden om at 98 prosent fortsetter med hormonene på lang sikt, utilstrekkelig underbygd. For det fjerde kan pubertetsblokkere ifølge forfatterne hindre den betenkningstiden de skal gi. For det femte mener de at leksjonen ikke gjengir litteraturen om mulige skadevirkninger på hjernens utvikling på en god måte.
Forfatterne og bakgrunnen
Jilles Smids er etiker ved Erasmus MC i Rotterdam. Patrik Vankrunkelsven er professor emeritus ved KU Leuven. Den kliniske leksjonen de svarer på, heter Ungdom med kjønnsinkongruens og er skrevet av behandlere ved Radboudumc, Amsterdam UMC og Genderteam Zuid-Nederland. En klinisk leksjon skal vise leger hvordan behandlingen foregår i praksis, med utgangspunkt i pasienter. Kommentaren retter seg mot det vitenskapelige grunnlaget for denne praksisen, særlig for pubertetsblokkere.
Reaksjoner og etterord
Under artikkelen skrev en fastlege 12. november 2023 at han takket forfatterne og delte bekymringene deres. Smids publiserte et utfyllende svar 28. november 2023. Der skriver han at bekymringene er utbredt blant fagfolk, men sjelden blir sagt høyt. Han trekker frem to dilemmaer: muligheten for at selve behandlingen forårsaker skade, og usikkerheten rundt konsekvensene for hjernens utvikling.
Det som skjedde senere
Smids utdypet argumentasjonen sin videre i mai 2025 i artikkelen Internasjonal kritikk av den nederlandske protokollen. Det svenske veivalget forfatterne viser til, er beskrevet i SBU-rapporten. I Nederland ba ministeren i 2024 Helsesrådet om en uttalelse. Rådet konkluderte 30. juni 2026 med at hormonbehandlinger oppnår sine kroppslige mål, og at det ikke finnes noen grunn i de tilgjengelige dataene til å la være å tilby dem. Rådet kom dermed til en annen konklusjon enn forfatterne av denne kommentaren.
Hvorfor dette er med i arkivet
Forfatterne argumenterer for en endring av nederlandsk politikk og viser til Sverige og Finland som eksempler. Artikkelen viser at debatten om den nederlandske protokollen også føres i nederlandsk medisinsk fagpresse.