Agender
«Agender» er en selvvalgt betegnelse som uttrykker at en person opplever den personlige følelsen av «kjønn» som fraværende eller ikke relevant. Det greske prefikset «a-» betyr «uten». Agender regnes vanligvis som en del av den bredere kategorien ikke-binær, selv om noen som bruker betegnelsen, heller ser på seg selv som «utenfor» hele kjønnsskjemaet.
Hva menes med det?
Personer som omtaler seg som agender, beskriver opplevelsen sin som «kjønnsløshet» eller som konstant nøytralitet. For noen handler det om et fullstendig fravær av en følelse av maskulinitet eller femininitet, mens det for andre handler om likegyldighet overfor hele kjønnsbegrepet. Opplevelsen er per definisjon subjektiv og kan ikke måles objektivt.
En kritisk observasjon er at agender noen ganger presenteres som en «identitet», selv om det i praksis snarere kan være en avvisning av selve begrepet kjønnsidentitet. Når noen sier «jeg har ikke noe kjønn», hevder de på en måte nettopp det de fleste historisk har ment — nemlig at «indre kjønn» ikke er en selvstendig egenskap. Det er et interessant utgangspunkt, samtidig som det undergraver antakelsen om at alle skulle ha et slikt indre kjønn.
Forskjeller og overlapp
Agender brukes noen ganger som synonym for kjønnsnøytral eller neutrois, men begrepene er ikke helt sammenfallende. Neutrois fremhever en «nøytral» kroppspresentasjon, mens agender snarere beskriver fraværet av en indre kjønnsfølelse. Beslektede begreper er også aporagender og maverique, som beskriver en selvstendig kjønnsfølelse løsrevet fra mann/kvinne. Hva en person konkret mener med agender, varierer i stor grad fra person til person. Det finnes ingen klinisk definisjon.
Samfunnsmessige og praktiske aspekter
I de fleste sosiale og institusjonelle sammenhenger antas det at mennesker er menn eller kvinner — noe som i faktisk forstand vanligvis stemmer, ettersom biologisk kjønn er binært. For personer som beskriver seg selv som agender, kan dette oppleves ubehagelig. Transloven fra 2023 åpner ikke for registrering som «kjønnsløs». Noen agenderpersoner lar registreringen stå som den er, fordi ingen av de tilgjengelige alternativene samsvarer med deres opplevelse.
Det juridiske materialet om transloven og selvidentifikasjon finnes på zelfidentificatie.nl.
Kritiske perspektiver
Om «fravær av kjønn» i seg selv er en identitet, er et konseptuelt omstridt spørsmål. Feministiske og kjønnskritiske tenkere påpeker at mange mennesker — gjennom alle tider — aldri har opplevd seg selv som spesielt «kjønnet». At dette nå presenteres som en sjelden betegnelse, kan tyde på at betegnelsen først og fremst fungerer innenfor en bestemt samtidsdiskurs. Det betyr ikke at opplevelsen ikke er reell for personen selv, men det nyanserer påstanden om at det dreier seg om en egen kategori innenfor «kjønnsspekteret».
Se også
Kilder
- Richards, C. et al. (2016). «Non-binary or genderqueer genders.» International Review of Psychiatry, 28(1), 95-102. DOI
- Beischel, W.J., Gauvin, S.E.M., van Anders, S.M. (2022). «'A little shiny gender breakthrough': Community understandings of gender euphoria.» International Journal of Transgender Health, 23(3). DOI
- Stock, Kathleen (2021). Material Girls: Why Reality Matters for Feminism. Fleet.
- Coleman, E. et al. (2022). WPATH SOC-8, kapittel om ikke-binære identiteter. DOI