Pangender
«Pangender» er en nyere, nettbasert identitetsbetegnelse der en person sier at hen identifiserer seg med «alle» eller «mange» kjønn samtidig. Det greske prefikset «pan-» betyr «alt» eller «helt». Begrepet regnes vanligvis som ikke-binært og skilles fra genderfluid ved at det ikke skal handle om skiftende, men om samtidig omfattende opplevelser.
Hva innebærer betegnelsen?
Ifølge selvbeskrivelser opplever en pangender-person sitt eget kjønn som «omfattende»: ikke begrenset til én eller to kategorier, men som en mangfoldighet. Hva det i praksis skulle innebære å «oppleve alle kjønn» — og hvordan det skulle kunne etterprøves — er ikke operasjonalisert. Begrepet kjønnsidentitet er dessuten allerede teoretisk og selvrapportert; for pangender blir denne begrensningen ytterligere forsterket.
Forskjellen fra beslektede betegnelser
Pangender ligger strukturelt nær polygender (flere spesifikke kjønn), trigender (tre kjønn) og bigender (to kjønn). Forskjellen ligger i antallet: pangender antyder «alle», mens de andre begrepene angir et spesifikt antall. I praksis brukes betegnelsene om hverandre; det mangler en skarp avgrensning.
Opprinnelse og vitenskapelig status
Pangender har hovedsakelig blitt utviklet i nettbaserte LGBTQ+-miljøer. Det finnes knapt klinisk eller empirisk forskning som støtter betegnelsen som en avgrenset kategori. Kritikere påpeker at eksistensen av en slik betegnelse viser et bredere problem på dette feltet: identitetskategorier blir stadig flere på grunnlag av selvbeskrivelse, uten at det blir tydelig hvor grensene går eller hva de tilfører funksjonelt.
Debatten om kulturell appropriasjon
Et ytterligere kritikkpunkt mot pangender er at påstanden om å «oppleve alle kjønn» implisitt også omfatter kulturelt spesifikke kjønnsroller, som two-spirit, hijra, fa'afafine eller muxe. Mange urfolkssamfunn avviser uttrykkelig en slik fri appropriasjon. En vestlig person kan vanskelig på meningsfullt vis legemliggjøre «alle» kulturelle roller i verden; påstanden er derfor også begrepsmessig svak.
Pangender i praksis
Personer som bruker betegnelsen, møter i praksis de samme utfordringene som andre personer som identifiserer seg som ikke-binære: Offisielle dokumenter har ikke denne kategorien, og sosiale institusjoner fungerer på grunnlag av det binære kjønnet. Det mangler spesifikk vitenskapelig forskning på pangender som en separat kategori.
Se også
Kilder
- Richards, C. et al. (2016). "Non-binary or genderqueer genders." International Review of Psychiatry, 28(1). DOI
- Aultman, B. (2014). "Cisgender." TSQ: Transgender Studies Quarterly, 1(1-2). DOI
- Vincent, B. (2020). Non-Binary Genders: Navigating Communities, Identities, and Healthcare. Policy Press.
- Stock, Kathleen (2021). Material Girls. Fleet.