Bigender
«Bigender» er en identitetsbetegnelse som har oppstått på nettet, og som angir at en person sier at vedkommende opplever to kjønn samtidig eller vekselvis – vanligvis mann og kvinne, noen ganger en annen kombinasjon. Begrepet regnes som regel som en del av ikke-binær og skilles ofte fra genderfluid ved at det spesifikt skal dreie seg om to identiteter.
Hva innebærer betegnelsen?
Ifølge egne beskrivelser veksler en bigender-person mellom to avgrensede kjønnsopplevelser, eller opplever dem samtidig. Noen tilpasser uttrykket sitt, andre gjør det ikke. Det som menes med «kjønn» i denne sammenhengen, er en indre opplevelse – ikke kroppen, som forblir binær.
Opprinnelse og vitenskapelig status
Bigender er en relativt ny kategori som hovedsakelig er utviklet på nettet. Det finnes nesten ingen uavhengig klinisk eller empirisk forskning som validerer bigender som en avgrenset identitet; begrepet forekommer først og fremst i identitetsfellesskap på sosiale medier og i selvrapporteringer. Dette er ikke en fordømmelse av mennesker som bruker betegnelsen, men det er relevant kontekst: Det akademiske grunnlaget mangler i stor grad.
Kritikere påpeker at mange opplevelser som beskrives som «bigender» (vekslende maskuline eller feminine klær, preferanser eller sinnsstemninger), like gjerne kan være innenfor ett enkelt kjønn. En kvinne som noen ganger er «tomboy» og andre ganger feminin, er fortsatt en kvinne – det er ikke nødvendig med en egen identitetskategori for dette.
Forskjellen fra andre betegnelser
Bigender sammenlignes ofte med genderfluid. Forskjellen – at bigender spesifikt skal omfatte to kjønn, mens genderfluid skal omfatte et spektrum – er flytende og vanskelig å trekke skarpt i praksis. Beslektede betegnelser er trigender (tre kjønn), polygender (flere spesifikke kjønn) og pangender (alle kjønn). Alle regnes som en del av paraplybegrepet ikke-binær, en bred samlebetegnelse uten entydig innhold.
Samfunnsmessig kontekst
I Nederland finnes det ingen juridisk kategori for «bigender». For personer som bruker betegnelsen, gjelder de vanlige alternativene for kjønnsregistrering. Praktiske utfordringer – sosiale forventninger, pronomen og byråkrati – ligner dem som gjelder andre ikke-binære identifikasjoner, og skyldes i hovedsak at de fleste institusjoner (med rette) fungerer på grunnlag av det binære kjønnet.
Se også
Kilder
- Case, K.A., Ramachandran, V.S. (2012). «Vekslende kjønnsubalanse: Et nytt nevropsykiatrisk syndrom som gir innsikt i hjernens kjønnsmessige dynamiske plastisitet.» Medical Hypotheses, 78(5). DOI
- Richards, C. et al. (2016). «Ikke-binære eller genderqueer-kjønn.» International Review of Psychiatry, 28(1). DOI
- Aultman, B. (2014). «Ciskjønn.» TSQ: Transgender Studies Quarterly, 1(1-2). DOI
- Stock, Kathleen (2021). Material Girls. Fleet.