Hjem › Juridisk › Endre kjønnsregistrering

Endre kjønnsregistrering

Siden 1. juli 2014 kan voksne i Nederland få endret kjønnsregistreringen sin i Folkeregisteret (BRP). Frem til i dag har dette krevd en erklæring fra en sakkyndig og en søknad til folkeregistermyndigheten. Det arbeides med et lovforslag om å avskaffe kravet om sakkyndigerklæring og innføre selvidentifikasjon som grunnlag. Denne siden beskriver den gjeldende juridiske prosedyren og belyser noen sider ved den som ofte mangler i den etablerte informasjonsformidlingen.

Hva regulerer kjønnsregistreringen?

Kjønnsregistreringen er angivelsen M eller K i Folkeregisteret (BRP). Ved fødselen bygger registreringen på observasjon av det biologiske kjønnet, og den brukes deretter som juridisk utgangspunkt for blant annet pass, pensjonsalder, medisinsk screening (som screening for livmorhalskreft), statistikk fra CBS og kjønnsbasert lovgivning. Registreringen har derfor ikke bare en symbolsk funksjon, men også administrative og epidemiologiske konsekvenser.

Den gjeldende prosedyren (siden 2014)

Prosedyren er regulert i artikkel 1:28 i den nederlandske sivilloven og består av følgende trinn:

• Du ber om en sakkyndigerklæring fra en godkjent psykolog eller lege. Vedkommende erklærer at du er overbevist om at du tilhører det andre kjønnet, og at denne overbevisningen etter all sannsynlighet er varig.
• Du sender inn en søknad til folkeregistermyndigheten i kommunen der du ble født (eller, for personer som er født i utlandet, til Haag kommune).
• Etter behandlingen blir fødselsattesten supplert med en senere merknad, og Folkeregisteret (BRP) blir oppdatert.
• Identitetsdokumenter blir ikke automatisk fornyet; du må selv søke om nytt pass eller nytt identitetskort.

Fra fylte 16 år kan ungdom sende inn en søknad selv; for yngre barn kreves en rettslig prosedyre.

Planlagt lovendring: selvidentifikasjon

Regjeringen la i 2021 frem et lovforslag om å avskaffe kravet om sakkyndigerklæring og fjerne aldersgrensen på 16 år. Endringen skulle da gjennomføres ved en enkel erklæring hos kommunen, eventuelt med en kort betenkningstid. Forslaget er omstridt, og behandlingen har stanset opp. Kritikere — blant annet jurister, kvinneorganisasjoner og deler av helsevesenet — peker på følgende punkter:

• Tap av en uavhengig vurdering: Sakkyndigerklæringen utgjør en minimal garanti for at valget er veloverveid og varig. Uten denne vurderingen flyttes den juridiske registreringen over til en ren egenerklæring.
• Konsekvenser for mindreårige: Å fjerne aldersgrensen berører en livsfase der identitetsopplevelsen er i sterk utvikling. Forskning (blant annet Steensma 2013) viser at en betydelig andel av barn med kjønnsvariasjon etter puberteten igjen identifiserer seg med kjønnet de ble registrert med ved fødselen.
• Risiko for misbruk: Selv om antallet søknader fra personer med onde hensikter antakelig er lite, mangler det enhver siling av situasjoner der endringen brukes strategisk (for eksempel for å få tilgang til kjønnsbaserte tilbud).

Konsekvenser for statistikk og kjønnsregistrering

Jo mer juridiske registreringer kobles fra biologisk kjønn, desto mindre anvendelig blir Folkeregisteret (BRP) for forskning der kjønn er relevant: epidemiologi, medisinsk forskning, kriminalstatistikk, analyser av lønnsgap og helsescreening. CBS har påpekt dette i informasjonsmateriell. I enkelte britiske og skotske rapporter viste det seg i ettertid at kriminalstatistikken var skjev fordi mistenkte ble registrert på grunnlag av selvangitt kjønn. Et tydelig skille mellom juridisk kjønn og biologisk kjønn i datasett er et viktig spørsmål som fortsatt får liten oppmerksomhet i den nederlandske debatten.

Konsekvenser for kjønnsbaserte tilbud

En endret kjønnsregistrering har juridisk betydning for tilgang til krisesentre for kvinner, plassering i fengsel, idrettskategorier og medisinske screeningprogrammer. I Storbritannia og USA er det kjent flere saker der slik tilgang har kommet i konflikt med sikkerheten eller rettferdigheten i eksisterende tilbud. I Nederland er dette fortsatt lite systematisk undersøkt; tilhengere av selvidentifikasjon mener risikoen er begrenset, mens kritikere påpeker at mangel på data ikke er det samme som mangel på et problem.

Praktiske konsekvenser av en endring

• Identitetsdokumenter (pass, førerkort og identitetskort) må fornyes separat.
• Vitnemål og tidligere utstedte offentlige dokumenter forblir uendret, med mindre institusjonen har en prosedyre for korrigering.
• Medisinske registreringer (som innkallinger til screeningprogrammer) skjer via Folkeregisteret (BRP) og kan etter en endring ikke lenger stemme overens med det biologiske kjønnet.
• Navnet endres ikke automatisk; det er en separat prosedyre. Se Navneendring.