Transgenderloven: Steriliseringskravet fjernes

1. juli 2014 trådte loven som har blitt kjent som transgenderloven, i kraft. Siden da har personer som ønsker å endre kjønnsangivelsen i fødselsattesten, ikke lenger måttet gjennomgå medisinsk behandling.

Hva som ble endret

Etter loven fra 1985 måtte kroppen være tilpasset, og søkeren måtte være varig ufruktbar. Begge kravene ble fjernet. Det var heller ikke lenger nødvendig å gå til domstolen: Endringen søkes hos folkeregistermyndigheten.

De nye vilkårene

Søkeren må være seksten år eller eldre og legge fram en erklæring fra en utpekt lege eller psykolog. Den skal bekrefte at søkeren har en overbevisning om å tilhøre det andre kjønnet, at denne overbevisningen er varig, og at søkeren forstår konsekvensene.

Hvorfor kravene ble fjernet

Regjeringen mente at de gamle kravene ikke lenger kunne rettferdiggjøres. Et irreversibelt medisinsk inngrep som vilkår for juridisk anerkjennelse var ifølge lovens forarbeider i strid med retten til kroppslig integritet. Det samme utgangspunktet kommer til uttrykk i Yogyakarta-prinsippene. I 2020 ba regjeringen om unnskyldning til personer som hadde gjennomgått en operasjon etter den gamle loven for å kunne endre registreringen sin, og det ble innført en økonomisk kompensasjon.

Konsekvensene i praksis

Antallet endringer økte kraftig etter at loven trådte i kraft. Etter den gamle loven fikk rundt åtti personer i året endret kjønnsregistreringen sin; i årene etter 2014 var det flere hundre hvert år. En del av disse var personer som lenge hadde levd som det ønskede kjønnet, men som ikke ønsket operasjonen eller ikke kunne gjennomgå den av medisinske årsaker. Også ungdommer på seksten og sytten år benyttet seg av den nye muligheten.

Foreldreskap

Fordi ufruktbarhet ikke lenger er et vilkår, kan en person som juridisk er mann, føde et barn, og en person som juridisk er kvinne, bli biologisk far til et barn. Loven fastsetter at den som føder barnet, juridisk er moren. Denne regelen har ført til rettssaker anlagt av transmenn som ønsket å stå oppført som far i barnets fødselsattest. Du finner mer informasjon på siden om foreldreskap etter transisjon.

Evalueringen og veien videre

Loven ble evaluert tre år etter at den trådte i kraft. Forskerne anbefalte å avskaffe kravet om en sakkyndigerklæring og senke aldersgrensen: Erklæringen medførte unødvendige kostnader og hindringer, samtidig som den sakkyndige i realiteten ikke kan kontrollere en indre overbevisning. I 2021 la regjeringen fram et lovforslag som fulgte denne linjen. Forslaget utløste en omfattende samfunnsdebatt, blant annet om konsekvensene for kjønnsdelte tilbud og om mindreåriges stilling.

Betydning

Nederland var ikke alene om dette skrittet. Argentina innførte i 2012 som det første landet en lov der søkerens egen erklæring er tilstrekkelig, og Danmark fulgte etter i 2014 som det første europeiske landet. Den europeiske menneskerettsdomstolen fastslo i 2017 at et land ikke kan kreve sterilisering som vilkår. Nederland valgte en mellomløsning: ikke lenger noe medisinsk inngrep, men fortsatt en erklæring fra en sakkyndig. At søkeren selv må betale for erklæringen, og at den sakkyndige i realiteten ikke kan kontrollere overbevisningen, har siden vært interesseorganisasjonenes viktigste kritikkpunkt.

Med denne loven ble den juridiske anerkjennelsen og det medisinske forløpet skilt fra hverandre. Siden da har diskusjonen dreid seg om hvorvidt også kravet om sakkyndigerklæring og aldersgrensen bør fjernes. Status står på sidene om transgenderloven og endring av kjønnsregistreringen.