Transgenderloven: det trukne lovforslaget om selvidentifikasjon
Det trådte ingen ny transgenderlov i kraft i 2024. Lovforslaget som skulle gjøre det mulig å endre kjønnsregistreringen på grunnlag av en egenerklæring (parlamentsdokument 35825), ble aldri vedtatt som lov. Regjeringen kunngjorde 2. juli 2025 at den trakk forslaget. Den som ønsker å endre kjønnsangivelsen i fødselsattesten, trenger fortsatt en sakkyndigerklæring. Se også informasjonen fra den nederlandske regjeringen om reglene som har gjeldt siden 2014.
Reglene som gjelder nå
Siden loven fra 1985 har det vært mulig å endre kjønnet i fødselsattesten. Den gang gikk dette via domstolen, med krav om fysisk tilpasning og ufruktbarhet. Siden transgenderloven av 1. juli 2014 er operasjon og ufruktbarhet ikke lenger nødvendig. Det kreves imidlertid en erklæring fra en sakkyndig, og endringen er mulig fra fylte seksten år. Du kan lese om hvordan prosedyren foregår, på siden om å endre kjønnsregistrering. Bakgrunnen for loven står på siden om transgenderloven i Nederland.
Hva lovforslaget innebar
Regjeringen la frem forslaget for Tweede Kamer i mai 2021, under daværende minister Dekker. Kravet om sakkyndigerklæring skulle falle bort. Personer som var seksten år eller eldre, skulle kunne ordne endringen direkte hos tjenestemannen ved folkeregisteret. For en tredje eller senere endring skulle det være nødvendig å søke domstolen. Barn under seksten år skulle kunne be domstolen om en endring. Denne modellen omtales ofte som selvidentifikasjon. Tyskland har hatt en slik ordning siden 1. november 2024. I juni 2026 ba justisministrene i de tyske delstatene om strengere sikkerhetstiltak mot misbruk, og en FN-rapportør advarte om at loven ikke beskytter kvinner og jenter godt nok, slik det er beskrevet i artikkelen om det tyske kravet om å stramme inn selvidentifikasjonsloven.
Debatten i Tweede Kamer
Tweede Kamer debatterte forslaget 27. og 28. september 2022. Se arkivdokumentet om parlamentsdebatten i 2022. Debatten kom ikke lenger enn til første runde, og det ble ikke holdt noen avstemning. I september 2023 erklærte Tweede Kamer forslaget som kontroversielt, og behandlingen ble satt på vent. Deretter ba et flertall i Tweede Kamer regjeringen to ganger om å trekke forslaget. Ifølge NOS stemte SGP, JA21, FVD, NSC, PVV og BBB for. Hvordan Tweede Kamer videre arbeidet med kjønnsbekreftende helsehjelp, står i artikkelen om parlamentarisk oppmerksomhet.
Kritikken og motsvaret
Kritikere viste til konsekvensene for tilbud som er organisert etter kjønn, som krisesentre for kvinner, idrett og fengsler, samt til situasjonen for unge. Denne debatten er beskrevet på siden om feministisk kritikk av transgenderloven. SGP-representanten Diederik van Dijk sa da forslaget ble trukket, at sårbare unge nettopp er tjent med grundighet, ikke med å fjerne aldersgrensen og kravet om sakkyndigerklæring. Tilhengere så på sakkyndigerklæringen som en unødvendig terskel. Parlamentarikeren Westerveld fra GroenLinks-PvdA kalte tilbaketrekkingen et tilbakeskritt og påpekte at diskriminering, utestenging og vold mot transpersoner øker alarmerende.
Tilbaketrekkingen
Statssekretær Struycken for rettsvern kunngjorde 2. juli 2025 at regjeringen trakk forslaget. Tiltrekkingsbrevet er datert 11. august 2025 og nådde Tweede Kamer 13. januar 2026. Eerste Kamer behandlet aldri forslaget. Dokumentene finnes i arkivet under lovforslaget om endring av kjønnsregistrering. Hva tilbaketrekkingen betyr i praksis, står på trans-nederland.nl, i dossieret om den trukne transgenderloven.