UvA-undersøkelse: Unge støtter likestilling i prinsippet, men er kritiske til kjønnsnøytrale toaletter og Lilla fredag

Et flertall av nederlandske skoleelever (59 prosent) mener at alle er like mye verdt, uavhengig av seksuell orientering. Men så snart det blir konkret – et kjønnsnøytralt toalett, en obligatorisk Lilla fredag – snus den brede støtten til skepsis. Det viser en omfattende undersøkelse som Universitetet i Amsterdam gjennomførte på oppdrag fra det nederlandske utdannings-, kultur- og vitenskapsdepartementet blant over 31 000 ungdomsskole- og videregåendeelever i alderen 12 til 18 år.

Et gap mellom prinsipp og praksis

Forskerteamet ved Universitetet i Amsterdam – avdelingene for pedagogikk og utdanningsvitenskap, kommunikasjonsvitenskap og psykologi – analyserte to store datasett og fant et tydelig mønster. På nivået for abstrakte prinsipper er ungdommene progressive: 59 prosent mener at alle er like mye verdt, uavhengig av seksuell orientering, og 65 prosent mener at unge selv skal få bestemme hvem de forelsker seg i. Når spørsmålet handler om synlige og konkrete kjønnsuttrykk på skolen, endrer bildet seg. 61 prosent er uenige i påstanden om at minst halvparten av toalettene på skolen bør være kjønnsnøytrale, 54 prosent er enige i at kjønn er fastlagt ved fødselen, og 41 prosent er imot å markere Lilla fredag på alle skoler. Blant annet driver den katolske kampanjen Familien i fare en underskriftskampanje mot Lilla fredag. Hvordan Lilla fredag utviklet seg fra en markering til et program ved tusenvis av skoler, står på genderlobby.nl.

Forskerne omtaler selv dette som et avvik mellom teori og praksis: Ungdom støtter likestilling som et abstrakt ideal, men er betydelig mer tilbakeholdne når likestillingen omsettes til konkrete tiltak eller symboler på deres egen skole.

Hvem er mest kritisk, og hvorfor

Holdningene varierer langs noen tydelige skillelinjer. Gutter er i gjennomsnitt mer konservative enn jenter, og religion spiller en påviselig rolle: I undersøkelsen viser muslimske ungdommer de mest konservative holdningene til synlig kjønnsuttrykk. Også generell konservatisme som personlighetstrekk henger tett sammen med graden av skepsis til skolens kjønnsrelaterte politikk. Det tyder på at motstanden mot kjønnsnøytrale tilbud ikke uten videre kan forklares med uvitenhet eller intoleranse i bred forstand – det handler om en mer spesifikk tilbakeholdenhet overfor den praktiske utformingen av kjønnspolitikken, samtidig som det underliggende likestillingsprinsippet faktisk støttes.

Dette samsvarer med annen forskning, som viser at en liten andel av skoleelevene – rundt 0,7 prosent – identifiserer seg annerledes enn kjønnet som ble registrert ved fødselen. Flertallet av elevmassen vurderer altså ikke skolens politikk ut fra en personlig kjønnstematikk, men ut fra en generell oppfatning av hva som er ønskelig for hele skolen.

Hva dette betyr for kjønnsdebatten på skolen

For skoler og beslutningstakere er resultatet relevant fordi det viser at støtte til kjønnsrelatert skolepolitikk ikke kan tas for gitt, heller ikke blant en generasjon som ofte fremstilles som nærmest automatisk progressiv. Politikk som bygger på bred oppslutning om for eksempel kjønnsnøytrale toaletter eller en obligatorisk Lilla fredag, risikerer å overse en betydelig minoritet – noen ganger til og med et flertall – av elever som ikke støtter slike konkrete tiltak, selv om de samme elevene støtter det underliggende likestillingsprinsippet. Undersøkelsen understreker at skolene bør skille mellom å gjøre likestilling som verdi til et tema for samtale og å pålegge spesifikke symbolske eller praktiske tiltak – to ting som ifølge undersøkelsen ikke automatisk faller sammen i ungdommenes oppfatning. Mer om undervisningsmateriell, sosial transisjon og foreldrenes rolle finner du under kjønn på skolen; flere tall finnes under unge som omtaler seg som trans eller kjønnsmangfoldige.