Finland velger tilbakeholdenhet

I juni 2020 kom det finske rådet for helsetjenestevalg, kjent som COHERE eller Palko, med en anbefaling om behandling av mindreårige med kjønnsdysfori. Finland var dermed det første landet som gikk bort fra Dutch Protocol som standard.

Anbefalingen

Psykososial støtte er ifølge rådet det første steget. Eventuelle psykiske problemer må behandles først. Hormonbehandling av mindreårige kan bare gis etter en individuell vurdering ved ett av de to spesialiserte universitetssykehusene, i Helsingfors og Tammerfors. Operasjoner på mindreårige inngår ikke i behandlingen.

Begrunnelsen

Rådet fikk den tilgjengelige forskningen vurdert og omtalte behandling av mindreårige som en eksperimentell praksis. Rådet mente at dokumentasjonen for at behandlingen forbedrer den psykiske helsen, var utilstrekkelig.

Bakgrunnen

Finske behandlere hadde fastslått at ungdommene som søkte behandling, skilte seg fra gruppen som Dutch Protocol var basert på: Det var oftere tenåringer der dysforien hadde begynt først i puberteten, og mange hadde alvorlige psykiske problemer.

Hva COHERE er

COHERE er den engelske forkortelsen for det finske rådet for helsetjenestevalg, på finsk Palko. Rådet ligger under Sosial- og helsedepartementet og avgjør hvilke behandlinger som inngår i det offentlig finansierte helsevesenet. En anbefaling fra rådet er derfor mer enn et råd: Den fastslår hvilken behandling det offentlige helsevesenet tilbyr. Rådet baserer seg på en vurdering av den vitenskapelige dokumentasjonen, de etiske aspektene og kostnadene.

Riittakerttu Kaltialas rolle

Den finske revurderingen er nært knyttet til barne- og ungdomspsykiateren Riittakerttu Kaltiala. Siden 2011 har hun ledet kjønnsidentitetsklinikken for ungdom ved universitetssykehuset i Tammerfors, ett av de to finske sentrene. I 2015 publiserte hun en studie av de første 47 ungdommene som var henvist til klinikken hennes. De aller fleste var født som jenter, og rundt tre fjerdedeler hadde allerede fått behandling for alvorlige psykiske problemer før henvisningen. Hos mange hadde kjønnsdysforien først begynt i puberteten. Dette bildet skilte seg tydelig fra gruppen som var beskrevet i den nederlandske studien.

Det som ikke ble endret

Anbefalingen er ikke et forbud. Ungdommer der dysforien begynte allerede i barndommen, vedvarer og ikke forekommer sammen med alvorlige andre problemer, kan fortsatt få pubertetsblokkere eller hormoner etter en vurdering. For voksne gjelder egne anbefalinger. Forskjellen fra tidligere praksis er at medisinsk behandling ikke lenger er utgangspunktet, men unntaket.

Senere finsk forskning

Finland har nasjonale registre som gjør det mulig å følge pasienter over lang tid. En studie fra 2024 brukte disse til å undersøke dødelighet som følge av selvmord blant ungdommer som ble henvist til kjønnsidentitetsklinikkene mellom 1996 og 2019. Selvmord forekom sjelden. Den høyere risikoen sammenlignet med jevnaldrende viste seg å henge sammen med ungdommenes psykiatriske problemer, og ikke med kjønnsdysforien i seg selv. En annen finsk studie undersøkte den psykiatriske forhistorien til personer som hadde reversert transisjon; se den finske studien av detransisjon.

Betydning

Den finske anbefalingen fikk i begynnelsen lite oppmerksomhet utenfor landet, blant annet fordi den var utformet på finsk. Først da Sverige og England tok lignende skritt, ble det tydelig at dette var begynnelsen på en bredere utvikling. Finland er viktig i denne sammenhengen fordi revurderingen kom innenfra: fra behandlerne selv, på grunnlag av det de så i sin egen kliniske praksis.

Det finske skrittet ble fulgt av Sverige, Storbritannia og Norge i årene som fulgte; se de svenske retningslinjene fra 2022. Du finner mer på siden om kjønnsbekreftende behandling i Finland og i arkivet.