USAs høyesterett: Delstater kan forby behandling

Den 18. juni 2025 avsa USAs høyesterett dom i saken United States v. Skrmetti. Domstolen fastslo at delstaten Tennessee kan forby pubertetsblokkere og hormoner for mindreårige med kjønnsdysfori.

Saken

I 2023 vedtok Tennessee en lov som forbyr leger å behandle mindreårige med kjønnsdysfori med blokkere eller hormoner. Tre unge mennesker, foreldrene deres og en lege gikk til sak mot loven med støtte fra Biden-administrasjonen. De mente at loven diskriminerer på grunnlag av kjønn og dermed bryter med grunnloven.

Avgjørelsen

Et flertall på seks av de ni dommerne avviste dette. Ifølge domstolen skiller loven mellom personer ut fra alder og medisinsk formål, ikke kjønn. Når det er vitenskapelig usikkerhet knyttet til en behandling, er det ifølge flertallet lovgiveren, ikke domstolen, som skal foreta avveiningen.

Konsekvensene

Som følge av avgjørelsen blir tilsvarende lover i over tjue andre delstater stående. I delstater uten en slik lov endrer ingenting seg: Domstolen har ikke forbudt behandlingen, men fastslått at delstatene kan gjøre det. I Colorado skal velgerne i 2026 selv ta stilling til et forslag om forbud mot kjønnsbekreftende kirurgi på mindreårige; se nyhetsartikkelen om Proposition 135. Den 30. juni 2026 fastslo domstolen dessuten at delstatene kan utestenge transjenter og transkvinner fra jente- og kvinnesport; se nyhetsartikkelen om den avgjørelsen.

Det juridiske spørsmålet

Saken handlet ikke om hvorvidt behandlingen er god eller dårlig, men om hvor strengt domstolen skal prøve en lov som den i Tennessee. Amerikansk rett har ulike standarder for dette. En lov som skiller mellom personer ut fra kjønn, må oppfylle strenge krav: Delstaten må vise at forskjellsbehandlingen tjener et tungtveiende formål. For andre lover er det tilstrekkelig at det finnes en rimelig begrunnelse. Saksøkerne hevdet at loven skiller mellom personer ut fra kjønn, fordi en gutt kan få testosteron ved forsinket pubertet, mens en jente med kjønnsdysfori ikke kan det. Domstolen fulgte ikke dette resonnementet og anvendte den mindre strenge prøvingen.

Flertallet og mindretallet

Høyesterettsjustitiarius John Roberts skrev flertallets uttalelse. Han påpekte at helsemyndigheter i blant annet Finland, Sverige, Norge og Storbritannia har uttrykt tvil om behandlingen, og at lovgiveren i en slik situasjon har handlingsrom til å velge. Dommer Sonia Sotomayor skrev på vegne av mindretallet på tre dommere at domstolen overlater transungdom og foreldrene deres til det politiske flertallet som til enhver tid har makten.

Regjeringsskiftet

Saken ble anlagt med støtte fra Biden-administrasjonen. Mellom høringen i desember 2024 og avgjørelsen tiltrådte Trump-administrasjonen, som snudde den føderale regjeringens standpunkt og i stedet støttet Tennessees lov. Domstolen besluttet likevel å avgjøre saken.

Det domstolen ikke avgjorde

Domstolen lot det stå åpent om transpersoner som gruppe har krav på et særskilt vern mot diskriminering. Spørsmålet om foreldre har en grunnlovsfestet rett til å bestemme over den medisinske behandlingen av barnet sitt, var heller ikke oppe til behandling. Det pågår fortsatt rettssaker om disse spørsmålene i lavere domstoler.

Betydning

Avgjørelsen satte punktum for flere år med motstridende avgjørelser fra lavere domstoler, som hadde stanset forbudene midlertidig i noen delstater og tillatt dem i andre. For familier betyr avgjørelsen at stedet de bor, avgjør hvilken behandling som er tilgjengelig. Noen av dem reiser til en annen delstat eller flytter.

I Europa er behandlingen av mindreårige blitt endret av medisinske myndigheter etter en vurdering av kunnskapsgrunnlaget. I USA har dette i hovedsak blitt et spørsmål for lovgivere og domstoler. Avgjørelsen kom én måned etter rapporten fra det amerikanske helse- og omsorgsdepartementet.