Hjem › Politikk per land › Kjønnsbekreftende behandling i USA
Kjønnsbekreftende behandling i USA
USA er det mest polariserte landet i verden når det gjelder kjønnsbekreftende behandling. Mens Nord-Europa gjennomgår en vitenskapelig omorientering basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer, pågår det i USA en politisert kamp mellom delstatene, føderale myndigheter, fagorganisasjoner og domstolene. Høyesterett fastslo i 2025 at delstatlige begrensninger er forenlige med grunnloven, samtidig som WPATH — som har sitt hovedsete i USA — har blitt møtt med kraftig kritikk etter lekkasjen av interne dokumenter.
Føderale myndigheter versus delstatene
Kjønnsbekreftende behandling reguleres hovedsakelig på delstatsnivå i USA. Under Biden-administrasjonen (2021–2025) ble det forsøkt å beskytte kjønnsbekreftende behandling for mindreårige på føderalt nivå, men domstolene begrenset rekkevidden. Under den andre Trump-administrasjonen (fra januar 2025) ble Executive Order 14187 («Protecting Children from Chemical and Surgical Mutilation») utstedt, noe som i stor grad begrenser føderal finansiering av kjønnsbekreftende behandling for mindreårige. Under den samme regjeringen publiserte Department of Health and Human Services (HHS) i mai 2025 en omfattende gjennomgang av det vitenskapelige grunnlaget for kjønnsbekreftende behandling av barn og unge, med konklusjoner som samsvarer med Cass Review.
Advarsler fra FDA
Food and Drug Administration (FDA) har de siste årene utstedt flere sikkerhetsadvarsler om GnRH-analoger (pubertetsblokkere). I 2022 la FDA til en advarsel om pseudotumor cerebri (idiopatisk intrakraniell hypertensjon) ved bruk hos mindreårige — en alvorlig nevrologisk bivirkning. Off-label-statusen til blokkere ved kjønnsdysfori er fortsatt et sentralt tema i den amerikanske debatten: Disse legemidlene er aldri godkjent av FDA for denne bruken.
Delstatslover: forbud og beskyttelse
Siden 2021 har mer enn 25 delstater vedtatt lover som forbyr eller i stor grad begrenser pubertetsblokkere, kjønnskryssende hormoner og/eller genital kirurgi for mindreårige. Blant de mest restriktive er Tennessee, Texas, Florida, Alabama, Arkansas og Idaho. Andre delstater — California, New York, Washington og Oregon — har i stedet vedtatt «shield laws» som aktivt beskytter kjønnsbekreftende behandling og forbyr samarbeid med restriktive delstater. Dette har ført til et geografisk skille: Familier reiser noen ganger på tvers av delstatsgrenser for å få eller unngå behandling.
United States v. Skrmetti (2025)
I juni 2025 fastslo USAs høyesterett i saken United States v. Skrmetti at loven i Tennessee (SB1), som forbyr pubertetsblokkere og hormoner for mindreårige med kjønnsdysfori, ikke er i strid med likhetsprinsippet i det fjortende grunnlovstillegget. Domstolen mente at loven skiller på grunnlag av alder og medisinsk indikasjon, ikke på grunnlag av kjønn. Avgjørelsen bekrefter delstatenes myndighet til å innføre slike begrensninger og markerer dermed et vendepunkt i det amerikanske juridiske landskapet.
Medisinske organisasjoner og WPATH-debatten
WPATH (World Professional Association for Transgender Health), som har sitt hovedsete i USA, publiserer de internasjonale Standards of Care. American Academy of Pediatrics (AAP), American Medical Association (AMA) og Endocrine Society støttet lenge en kjønnsbekreftende modell for mindreårige. Denne posisjonen har vært under kraftig press siden 2024. WPATH Files — lekkede interne dokumenter — viste at WPATH undertrykte sine egne systematiske litteraturgjennomganger ved Johns Hopkins University da resultatene var uønskede. Det ble også tydelig at aldersgrensene i SOC8 ble fjernet i siste øyeblikk under politisk press.
Samtidig står stadig flere tidligere kjønnsmedisinere, detransisjonerte og bekymrede forskere frem i USA. Stephen Levine, Patrick Hunter, Roy Eappen, Erica Anderson og andre har offentlig tatt til orde for større tilbakeholdenhet. AAP varslet i 2023 at organisasjonen ville gjennomføre en egen systematisk kunnskapsoppsummering; resultatet ventes mot slutten av 2025.
Retts saker om detransisjon
Et økende antall detransisjonerte har saksøkt amerikanske klinikker og leger, med påstander om medisinsk uaktsomhet og mangelfullt informert samtykke. Saker som Cole vs UCSF og Layton vs Kaiser har fått stor oppmerksomhet. Disse søksmålene utgjør en viktig parallell juridisk vei ved siden av den politiske debatten. Se også detransisjon.