UZ Gent under hardt press: Datter henvist til brystamputasjon innen en uke

I De Morgen forteller en flamsk far en historie som levner liten tvil om tempoet som mindreårige ved kjønnsklinikken ved UZ Gent blir ledet mot medisinske inngrep i. Etter én psykiatrisk samtale fikk datteren hans beskjed om at hun kvalifiserte for en brystamputasjon. En uke senere lå hun på operasjonsbordet. Ingen langvarig prosess, ingen second opinion, ingen mulighet til å ombestemme seg – en beslutning med livslange konsekvenser, tatt på den tiden de fleste trenger for å velge en ny vaskemaskin. Hva anger etter et slikt inngrep innebærer, beskrives i en sak på genderzorgen.nl.

Historien står ikke alene. Belgiske politikere og leger har lenge påpekt hvor raskt sårbare jenter med kjønnsdysfori behandles i dagens modell, mens underliggende problemer som depresjon, autisme eller selvskading knapt blir undersøkt. Vlaams Belang slår alarm i parlamentet og krever en uavhengig gjennomgang av de flamske kjønnsklinikkene, en slutt på subsidiene til kjønnssentre og et moratorium for medisinsk transisjon hos mindreårige – i stedet bør psykososial oppfølging stå i sentrum.

Ikke første gang

Saken ved UZ Gent er ikke ny. Tidligere har også navnene Aero, Nathan og Melody blitt kjent: unge mennesker som tok sitt eget liv etter transisjonsbehandling, og hvis foreldre senere leverte anmeldelse mot klinikken. At slike saker fortsetter å hope seg opp, samtidig som ventelisten til kjønnsklinikken har vokst eksplosivt i den samme perioden, gir næring til spørsmålet om helsetjenesten fortsatt klarer å håndtere tilstrømningen på en forsvarlig måte – eller om tempoet gradvis har blitt normen.

Dr. Patrick Vankrunkelsven, leder for Belgisk senter for evidensbasert medisin (Cebam), kaller pubertetsblokkere rett ut for «kjemisk kastrering» og tar til orde for å stanse behandlingen til fordel for psykososial omsorg. Barnepsykiater Peter Adriaenssels ber også om større forsiktighet. Ingen av dem er utenforstående med en politisk agenda, men leger som ut fra sine egne fagområder konstaterer at det vitenskapelige grunnlaget for dagens modell er tynnere enn den bekreftende fortellingen kan gi inntrykk av.

En minister som sier tvilen høyt

Det er påfallende at også ansvarlig minister Caroline Gennez (Vooruit) ikke viker unna kritikken: Hun erkjenner at transhelse er et ungt fagfelt som man fortsatt vet for lite om, og at det trengs mer forskning. At en slik erkjennelse kommer fra en minister i et parti som vanligvis ikke profilerer seg som kritisk til den bekreftende modellen, sier noe om hvor vanskelig saken ved UZ Gent nå er å forsvare med de vanlige forsikringene.

For familier som selv har en kjønnsdysforisk tenåring, er lærdommen fra denne historien ikke at enhver henvisning skjer for raskt – men at man ikke automatisk bør stole på et klinisk forløp bare fordi det skjer på et sykehus. Å be om en second opinion, kreve en lengre diagnostisk periode og få underliggende problemer utelukket er ikke obstruksjon, men nettopp det grundige arbeidet som kan rettferdiggjøre et irreversibelt inngrep på en mindreårig. En kritisk gjennomgang av en annen artikkel fra samme avis finnes i De Morgen bommer.