Hjem › Grunnleggende informasjon › Kjønn i andre kulturer
Kjønn i andre kulturer
Ikke-vestlige kulturer har noen ganger sosiale kategorier som faller utenfor todelingen mellom mann og kvinne: two-spirit, hijra, fa'afafine, muxe, kathoey. Disse kategoriene blir jevnlig trukket frem i den moderne vestlige kjønnsdebatten som bevis på at «tredjekjønn» er universelle, og at vår binære modell er kunstig. Denne fremstillingen er problematisk av flere grunner. De nevnte kategoriene er kulturs10? spesifikke, ofte marginaliserte og passer som regel dårlig med de vestlige begrepene «transkjønnet» eller «ikke-binær».
Two-spirit i urfolkssamfunn i Nord-Amerika
«Two-spirit» er ikke et tradisjonelt begrep, men en samlebetegnelse som ble foreslått på en konferanse i Winnipeg i 1990. De opprinnelige urfolkskategoriene — som varierte mellom ulike nasjoner, språk og tidsperioder — viste vanligvis til bestemte seremonielle roller eller oppgaver, ikke til en indre kjønnsidentitet slik begrepet brukes i moderne vestlig diskurs. Enkelte urfolksstemmer motsetter seg å innlemme tradisjonene deres i det vestlige LHBTI+-vokabularet og ser dette som en form for kulturell appropriasjon.
Hijra i Sør-Asia
Hijraer har tradisjonelt vært en stigmatisert gruppe i India, Pakistan og Bangladesh, ofte forbundet med fattigdom, tigging og sexarbeid. Mange blir født som gutter og gjennomgår rituell kastrering. Den juridiske anerkjennelsen som «tredje kjønn» (2014) har delvis forbedret deres posisjon, men ble møtt med kritikk fra indiske feminister, som påpekte risikoen for legalisering av tvang og kroppslig skade. Å romantisere hijraer som et kosmopolitisk eksempel på «kjønnsmangfold» overser den harde virkeligheten de lever under.
Fa'afafine på Samoa
Fa'afafine er biologisk mannlige personer på Samoa som fungerer i kvinnelige roller i familien — ofte fordi en familie har mangel på døtre og omsorgsoppgaver må ivaretas. Kategorien kan altså delvis forklares økonomisk og sosialt, og er ikke primært en «identitet». Forskning av Vasey og VanderLaan antyder en evolusjonær bakgrunn knyttet til slektskapsseleksjon. Fa'afafine-rollen kan ikke uten videre overføres til en vestlig, individualisert transkjønnet identitet.
Muxe i Mexico
Muxeer blant zapotekene utgjør på sin side en egen sosial kategori med egne funksjoner i lokalsamfunnet. Aksepten deres har delvis blitt overdrevet i vestlige medier; i virkeligheten møter også de stigma, og kategorien er sterkt knyttet til bestemte økonomiske og familiære roller. Etnografisk forskning (Lynn Stephen) beskriver muxe-rollen langt mer nyansert enn den vanlige vestlige fremstillingen.
Kathoey i Thailand
Kathoeyer er synlige i Thailand, men i stor grad marginaliserte i underholdnings- og sexindustrien. Det thailandske samfunnet fremstår tolerant på overflaten, men juridiske rettigheter (for eksempel å endre kjønn i offentlige dokumenter) finnes i hovedsak ikke. Den vestlige fremstillingen av Thailand som et «transparadis» er en turistisk klisjé, ikke en presis beskrivelse.
Vestlig tolkning og varsomhet
Å bruke ikke-vestlige kjønnsfenomener over hele verden som argument for moderne vestlig teori om kjønnsidentitet er problematisk på flere nivåer. For det første slås svært ulike, kulturelt forankrede fenomener kunstig sammen. For det andre overses det faktum at alle disse kategoriene vanligvis er forbundet med stigma, fattigdom og vold. For det tredje tjener retorikken ofte et spesifikt vestlig formål: å hevde at et begrepsapparat som har oppstått her, har universell gyldighet.
Antropologer som Sahar Amer og David Valentine har påpekt disse problemene. Ironisk nok peker mange ikke-vestlige kjønnsfenomener nettopp på det motsatte av det de forventes å vise: nemlig at samfunn alltid har anerkjent biologisk kjønn, og at avvikende roller vanligvis ikke ble sett på som et «tredje kjønn», men som særegne posisjoner innenfor en binær kjønnsstruktur.