Tyske justisministre og FN-rapportør krever innstramming av selvidentifikasjonsloven

Siden 1. november 2024 kan alle tyskere fra fylte fjorten år endre juridisk kjønnsregistrering og fornavn med en enkel erklæring hos folkeregisteret — uten sakkyndigvurdering, uten ventetid og uten rettslig prøving. To år senere er loven, Selbstbestimmungsgesetz (SBGG), selv blitt satt under debatt: Delstatene vil stramme den inn, og en FN-rapportør mener at den beskytter kvinner i for liten grad.

Dette krever justisministrene

På vårkonferansen i Hamburg i juni 2026 ba justisministrene fra de tyske delstatene den føderale regjeringen om å gjøre SBGG strengere. Bekymringen deres er at loven etter deres syn gir for få garantier mot misbruk av den forenklede prosedyren. Loven inneholdt selv krav om en evaluering som skulle være ferdig innen utgangen av juli 2026 — et tidspunkt delstatene benyttet til å sette kritikken på dagsordenen.

FN-rapportøren: Beskyttelsen mangler

Reem Alsalem, FNs spesialrapportør for vold mot kvinner og jenter, gikk enda et skritt videre i sin reaksjon. Etter hennes syn mangler SBGG de «beskyttelsestiltakene» som er nødvendige for å forhindre misbruk fra seksualforbrytere og andre voldsutøvere. Hennes resonnement er at et system som tillater endring av juridisk kjønn på grunnlag av én enkelt erklæring, uten noen form for kontroll, ikke har noen terskel mot personer som ønsker å misbruke ordningen — for eksempel for å få tilgang til områder som er særskilt beregnet på kvinner.

Tilhengere og motstandere i Tyskland

Det som skiller den tyske debatten ut, er at kritikken ikke bare kommer fra konservativt hold. Blant dem som peker på risikoen for misbruk og ber om ytterligere garantier, finner man uttalte feminister, lesbiske interesseorganisasjoner og strafferettslige eksperter — og ifølge enkelte meldinger også transpersoner som selv mener at et rent egenerklæringssystem er sårbart for misbruk fra andre. Tilhengere av loven innvender at ingen av de seksten landene som siden 2012 har innført en tilsvarende selvidentifikasjonslov, har vist strukturelle problemer med misbruk. Det tyske justisdepartementet og flere interesseorganisasjoner har derfor uttrykkelig tilbakevist FN-rapportørens kritikk.

Dette ligger konkret på bordet nå

Delstatene har ikke lagt frem noe ferdig lovforslag, men ber den føderale regjeringen se på ytterligere garantier i evalueringen: for eksempel en ventetid mellom søknad og endelig endring, eller en form for kontroll ved tydelige tegn på misbruk — uten å gå tilbake til den gamle, mer omfattende prosedyren med obligatorisk sakkyndigvurdering, som SBGG nettopp erstattet. Den føderale regjeringen har ennå ikke uttalt om, og i så fall hvordan, den vil endre loven. Samtidig har loven også blitt en del av en politisk konflikt: AfD vil oppheve den, og innad i CDU diskuteres en innstramming.

Hvorfor dette også er relevant for Nederland

Den nederlandske transloven har siden 2014 hatt en enklere prosedyre enn tidligere, men beholdt kravet om en sakkyndigerklæring — nettopp det elementet Tyskland fjernet fullstendig i 2024. Lovforslaget om også å gå over til ren selvidentifikasjon i Nederland ble trukket av regjeringen i 2025; det juridiske saksforløpet er beskrevet på zelfidentificatie.nl. Hvordan den politiske debatten mellom 2020 og 2025 utviklet seg, beskrives på trans-nederland.nl. Den tyske erfaringen — at loven allerede to år etter innføringen er blitt kritisert både av landets egne delstater og av en FN-rapportør — er et konkret eksempel i den nederlandske debatten på hvordan et selvidentifikasjonssystem uten kontroll i praksis kan komme under press, uavhengig av spørsmålet om det faktisk har forekommet misbruk.