Endocrine Society inkluderer pubertetsblokkering i retningslinjene sine

I september 2009 publiserte Endocrine Society, den internasjonale fagforeningen for endokrinologer, sine første retningslinjer for hormonbehandling av transpersoner. For første gang anbefalte en stor medisinsk forening å stanse puberteten hos ungdom med kjønnsdysfori.

Hva retningslinjene anbefaler

Retningslinjene anbefaler at ungdom som oppfyller kriteriene, behandles med GnRH-agonister så snart de første fysiske tegnene på puberteten viser seg. Kjønnshormoner kan følge rundt 16-årsalderen. For barn før puberteten anbefaler retningslinjene ikke hormonbehandling.

Det nederlandske bidraget

Tre av forfatterne kom fra Amsterdam: Peggy Cohen-Kettenis, Henriette Delemarre-van de Waal og Louis Gooren. Anbefalingene for ungdom følger Dutch Protocol, som ble publisert tre år tidligere.

Kvaliteten på dokumentasjonen

Retningslinjene vurderer selv hvor sterkt kunnskapsgrunnlaget bak hver anbefaling er. For anbefalingene om ungdom er det lavt eller svært lavt. Forfatterne mente likevel at de forventede fordelene var større enn risikoene.

Revisjonen fra 2017

I 2017 kom det en revidert versjon. Den faste aldersgrensen på 16 år for kjønnshormoner ble da fjernet: Behandlingsteamet kan i enkelte tilfeller begynne tidligere. Vurderingen av kvaliteten på dokumentasjonen forble uendret.

Hva er Endocrine Society

Endocrine Society ble grunnlagt i USA i 1916 og er verdens største forening for hormonspecialister, med medlemmer i mer enn hundre land. Foreningen utarbeider retningslinjer for en rekke tilstander, fra diabetes til skjoldbruskkjertelsykdommer. Også europeiske foreninger for endokrinologer og barneendokrinologer sluttet seg til retningslinjene fra 2009, i likhet med WPATH. Dermed fikk teksten et internasjonalt preg allerede fra starten.

Sterk anbefaling, svakt kunnskapsgrunnlag

Retningslinjene bygger på en fast metode der to ting vurderes separat: hvor sterk en anbefaling er, og hvor godt kunnskapsgrunnlaget bak den er. En anbefaling kan derfor være sterk selv om dokumentasjonen er svak, dersom forfatterne mener at fordelene klart oppveier ulempene. Det er tilfellet for anbefalingene om ungdom. Kritikere mener at en sterk anbefaling basert på svakt kunnskapsgrunnlag bare kan forsvares i ekstraordinære situasjoner, for eksempel ved livsfare, og at dette ikke er tilfellet her. Forfatterne påpeker at det også får konsekvenser å la være å behandle, fordi puberteten da fortsetter.

Hvordan retningslinjene brukes

I USA viser leger, sykehus og forsikringsselskaper til retningslinjene når de skal avgjøre hvilken behandling som tilbys og dekkes. I rettssaker om lover som forbyr behandling av mindreårige, som Skrmetti-saken, viser begge parter til teksten: Den ene parten bruker den som bevis på at behandlingen er medisinsk akseptert, den andre som bevis på at kunnskapsgrunnlaget er svakt. Den reviderte versjonen fra 2017 opplyser selv at retningslinjene ikke fastsetter en behandlingsstandard og ikke erstatter den behandlende legens vurdering.

Betydning

Retningslinjene ble publisert to år før de første resultatene fra den nederlandske behandlingen ble lagt frem; se resultatstudien fra 2011. Anbefalingen bygget derfor først og fremst på beskrivelsen av fremgangsmåten og erfaringene til behandlerne i Amsterdam.

Med disse retningslinjene gikk pubertetsblokkering fra å være en behandlingsmetode i Amsterdam til å bli en internasjonal standard som leger og forsikringsselskaper kunne vise til. Senere vurderinger, som den for Cass Review, peker på at retningslinjer på dette området i stor grad bygger på hverandre, samtidig som det underliggende kunnskapsgrunnlaget er begrenset.