Oppfølgingsstudie: resultater etter hormoner og operasjon

Høsten 2014 publiserte forskergruppen fra Amsterdam, ledet av barnepsykiater Annelou de Vries, en oppfølgingsstudie av Dutch Protocol i tidsskriftet Pediatrics. Det er studien som oftest blir sitert verden over som dokumentasjon for behandling av ungdom.

Hva studien viste

Studien beskrev 55 unge voksne som hadde fått pubertetsblokkere som tenåringer, deretter kjønnshormoner og til slutt en operasjon. De ble undersøkt minst ett år etter operasjonen. Kjønnsdysforien var borte, og det psykiske velværet var sammenlignbart med det hos jevnaldrende.

Kritikken

Gruppen var liten og strengt selektert: bare ungdommer med dysfori siden tidlig barndom, uten alvorlige psykiske problemer og med støtte fra foreldrene. Det manglet en kontrollgruppe, og oppfølgingsmålingen fant sted kort tid etter operasjonen. Av de sytti deltakerne i studien fra 2011 manglet femten; én av dem var død etter komplikasjoner etter operasjonen. En britisk gjentakelse ved Tavistock-klinikken fant ingen forbedring i det psykiske velværet. Ukeavisen The Economist oppsummerte disse innvendingene i 2023; se arkivsaken om artikkelen.

Hvordan studien var lagt opp

Forskerne foretok tre målinger: før pubertetsblokkerne ble startet, da kjønnshormonene ble startet, og minst ett år etter operasjonen. Ved disse målingene var deltakerne i gjennomsnitt nesten fjorten, nesten sytten og nesten tjueett år gamle. Gruppen besto av 22 transkvinner og 33 transmenn. I tillegg til spørreskjemaer om psykiske plager og kjønnsdysfori så forskerne på utdanning, arbeid, bosituasjon og tilfredshet med livet. Ingen av deltakerne oppga at de angret på behandlingen; det som er kjent om anger på lengre sikt, står under tallene for detransisjon.

Målingen av kjønnsdysfori

En ofte nevnt innvending gjelder spørreskjemaet som ble brukt til å måle kjønnsdysforien. Det finnes i én versjon for gutter og én versjon for jenter. Før behandlingen fylte deltakerne ut versjonen for det kjønn de var registrert som ved fødselen, og etter behandlingen versjonen for det andre kjønnet. Ifølge kritikere, blant andre den amerikanske psykiateren Stephen Levine, fører dette byttet nesten automatisk til en lavere skår, uavhengig av hvordan deltakeren faktisk føler seg. Forskerne i Amsterdam mener derimot at byttet er logisk, fordi spørsmålene ellers ikke lenger passer til deltakerens situasjon.

Hvem som manglet

Av de sytti ungdommene fra den første studien deltok ikke femten. Noen hadde gjennomgått operasjonen mindre enn ett år tidligere, noen ønsket ikke å delta eller svarte ikke, og enkelte kunne av medisinske grunner ikke opereres. Én deltaker døde av en infeksjon kort tid etter operasjonen.

Senere nederlandsk forskning

I 2022 publiserte Amsterdam-gruppen data om 720 ungdommer som hadde begynt med pubertetsblokkere mellom 1972 og 2018. Av disse fortsatte 98 prosent med kjønnshormoner. Forskerne ser dette som en bekreftelse på at diagnosen stilles grundig. Kritikere tolker det samme tallet som en indikasjon på at blokkere ikke er en pause, men starten på et behandlingsforløp som sjelden avbrytes.

Betydning

Ingen annen klinikk har så langt fulgt en gruppe ungdommer fra starten med blokkere til etter operasjonen og publisert resultater fra dette. Det gjør studien unik, og forklarer hvorfor både tilhengere og kritikere stadig viser til den.

Studien ble sitert i retningslinjer og av klinikker i andre land. Siden rundt 2014 har det imidlertid først og fremst vært tenåringer som har oppsøkt behandling, der dysforien har begynt i puberteten, ofte med tilleggsvansker innen psykisk helse. Om resultatene også gjelder for dem, er et sentralt spørsmål i dagens debatt; se også artikkelen av Littman.