Hjem › Ungdom › Idrett og transkjønnede ungdommer
Idrett og transkjønnede ungdommer
Idrett er et av de få områdene der den biologiske realiteten med to kjønn blir synlig på en direkte og målbar måte. Det gjelder toppidretten, men – i motsetning til det som ofte hevdes – også ungdomsidretten. En idrettspolitikk som i inkluderingens navn ignorerer prestasjonsforskjellene mellom biologiske gutter og jenter, svikter nettopp jentene og de unge kvinnene som jente- og kvinneklassen opprinnelig ble opprettet for.
Kroppen utvikler seg kjønnsspesifikt – også før puberteten
Det hevdes ofte at fysiske forskjeller mellom gutter og jenter først oppstår i puberteten. Det stemmer delvis, men ikke fullt ut. Også før puberteten finnes det målbare forskjeller i muskelmasse, hjerte- og lungekapasitet, hemoglobin og grovmotorisk utvikling, delvis som følge av androgeneksponering før og etter fødselen. Under og etter puberteten blir denne forskjellen betydelig større: lengre lemmer, større hjerte og lunger, større muskelmasse, høyere bentetthet og høyere hemoglobinverdier. Mye av dette består også ved senere hormonbehandling.
Hva pubertetsblokkere gjør – og ikke gjør – i denne sammenhengen
For en biologisk gutt som får pubertetsblokkere før den mannlige puberteten, oppstår ikke de typisk mannlige fordelene fullt ut. Det kan høres ut som en løsning på spørsmålet om sportslig rettferdighet – men i realiteten bytter man et sosialt rettferdighetsproblem mot et medisinsk problem: lavere bentetthet, forstyrret vekst, konsekvenser for den seksuelle utviklingen og en nærmest sikker overgang til livslang hormonbehandling. En løsning som permanent skader barnets fysiske utvikling, er ingen løsning. Se Pubertetsblokkere og Dutch Protocol.
For en biologisk gutt som faktisk har gjennomgått den mannlige puberteten og deretter får østrogen, gjelder det at en betydelig del av de fysiske fordelene består. Forskning, blant annet Hilton og Lundberg (2021), viser at 12 måneders hormonbehandling ikke fjerner prestasjonsfordelene.
Jentenes og de unge kvinnenes interesser teller også
Jentekonkurranser finnes fordi jenter ellers knapt ville oppnådd resultater mot gutter på samme alder. Å tillate biologiske gutter uten forbehold – enten det gjelder fotball, rugby, sykling, konkurransesvømming eller kampsport – undergraver selve begrunnelsen for disse konkurransene. Dette er ikke abstrakt filosofi: Det handler om pallplasser, stipend, skaderisiko i kontaktsport og rettferdigheten i hele idrettssystemet for jenter.
Sikkerhet i kontaktsport
I kontaktsporter (rugby, fotball, kampsport, hockey) kommer en ekstra dimensjon inn: skaderisiko. World Rugby besluttet i 2020, på grunnlag av sikkerhetsforskning, at transkjønnede kvinner ikke kan delta i kvinneklasser på elitenivå. Også i ungdomskonkurranser blir det stadig større forståelse for at det å beskytte jenter mot skader er en legitim interesse som kan veie tyngre enn et krav om inkludering.
Fritidsidrett versus konkurranse
Ved ren fritidsidrett er interessene annerledes enn i konkurranseidrett. Et barn som deltar i en turnforening eller en lokal turnering, har glede av å delta og ha det gøy – og her kan man finne individuelt tilpassede løsninger uten prinsipielt å oppheve jente- eller gutteklassen. I konkurranseidrett, der plasser, titler og veien videre til toppidrett står på spill, er en tydelig inndeling etter biologisk kjønn den mest rettferdige.
Idrettspolitikken er i endring
Internasjonale idrettsforbund blir stadig tydeligere. World Aquatics (svømming), World Athletics (friidrett), UCI (sykling) og World Rugby har innført begrensninger som innebærer at biologiske gutter som har gjennomgått den mannlige puberteten, ikke kan konkurrere i kvinneklassen. Nederlandsk idrett henger etter på dette punktet, ofte under press fra inkluderingsorganisasjoner. En fornyet debatt er i gang og ønskelig.