Hjem › Vitenskap og debatt › Skjevhet i kjønnsforskning
Skjevhet i kjønnsforskning
Mye forskning på behandling av transpersoner rekrutterer deltakere via spesialiserte klinikker.
Utvalgsskjevhet
Mye forskning på behandling av transpersoner rekrutterer deltakere via spesialiserte klinikker. Derfor er resultatene kanskje ikke representative for alle personer med spørsmål om kjønn. I nettbaserte spørreundersøkelser (for eksempel Littman 2018) spiller rekruttering gjennom bestemte fellesskap en rolle.
Frafall i oppfølgingen
Langtidsstudier har ofte høyt frafall. Når deltakerne som faller fra, skiller seg fra dem som blir værende (for eksempel fordi personer som har detransisjonert, er mindre tilbøyelige til å rapportere tilbake til klinikken), oppstår et skjevt bilde.
Manglende kontrollgrupper
På grunn av feltets karakter er randomiserte kontrollerte studier sjeldne. Kohortstudier sammenligner ofte behandlede personer med befolkningen generelt, ikke med en sammenlignbar gruppe ubehandlede transpersoner – noe som gjør årsakssammenhenger vanskeligere å fastslå.
Publiseringsskjevhet
Studier med positive resultater blir oftere og raskere publisert. De systematiske oversiktene fra York og SBU pekte uttrykkelig på utfordringene knyttet til kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget på dette feltet.
Kilder
Cass, H. (2024). Independent Review of Gender Identity Services for Children and Young People: Final Report. cass.independent-review.uk
Bränström, R., Pachankis, J.E. (2019, korrigert 2020). Reduction in Mental Health Treatment Utilization Among Transgender Individuals After Gender-Affirming Surgeries. American Journal of Psychiatry, 177(8), 727–734. doi:10.1176/appi.ajp.2019.19010080
Biggs, M. (2022). The Dutch Protocol for Juvenile Transsexuals: Origins and Evidence. Journal of Sex & Marital Therapy, 49(4), 348–368. doi:10.1080/0092623X.2022.2121238
Hele dossieret om Dutch Protocol – opprinnelse, evalueringer og kritikk – finnes på dutchprotocol.nl.