Hjem › Vitenskap og debatt › Skjevhet i kjønnsforskning

Skjevhet i kjønnsforskning

Mye forskning på behandling av transpersoner rekrutterer deltakere via spesialiserte klinikker.

Utvalgsskjevhet

Mye forskning på behandling av transpersoner rekrutterer deltakere via spesialiserte klinikker. Derfor er resultatene kanskje ikke representative for alle personer med spørsmål om kjønn. I nettbaserte spørreundersøkelser (for eksempel Littman 2018) spiller rekruttering gjennom bestemte fellesskap en rolle.

Frafall i oppfølgingen

Langtidsstudier har ofte høyt frafall. Når deltakerne som faller fra, skiller seg fra dem som blir værende (for eksempel fordi personer som har detransisjonert, er mindre tilbøyelige til å rapportere tilbake til klinikken), oppstår et skjevt bilde.

Manglende kontrollgrupper

På grunn av feltets karakter er randomiserte kontrollerte studier sjeldne. Kohortstudier sammenligner ofte behandlede personer med befolkningen generelt, ikke med en sammenlignbar gruppe ubehandlede transpersoner – noe som gjør årsakssammenhenger vanskeligere å fastslå.

Publiseringsskjevhet

Studier med positive resultater blir oftere og raskere publisert. De systematiske oversiktene fra York og SBU pekte uttrykkelig på utfordringene knyttet til kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget på dette feltet.